Paulus er i en vanskelig situasjon. Han er i Korint, ukesvis reisetid fra de nystiftede menighetene Galatia. Der har det kommet misjonærer med en annen lære og fått stort gehør blant folk.
Kjernepunkt: Skulle de la seg omskjære eller ikke?
Misjonærene: Det står i Skriften at alle som vil høre til i Guds folk må det. De kunne lese fra Mosebøker og profeter. Ingen tvil: Der stod det svart på hvitt.
Paulus: Med Jesus er alt blitt annerledes, nå gjelder ikke loven fra GT på samme måte lenger. Ingen må gi etter for slike krav, da er ikke kristendom frihet for hedninger lenger! Helt avgjørende for misjon blant hedninger å vinne kampen. Ellers ville kristendommen reduseres til å bli en liten jødisk sekt med liten appell blant hedninger.
Hva gjør Paulus nå? Kan ikke reise for å ta kampen opp. Sender et brev der han bruker all sin retoriske innsikt. Velger å bruke en indirekte åpning, slik man ofte gjør i pressede situasjoner. Berører ikke selve problemet, men bare de ulike partene: Galaterne, motstanderne og seg selv.
Indirekte åpning:
- 1 6Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. 7Men det finnes ikke noe annet evangelium;
- Først om tilhørerne: - Framheve alvor: Frafall. Typisk strategi, fantes mange råd om hvordan man skulle gå fram for å framheve. Sette på spissen. Reaksjon i Galtatia: Å, er det så alvorlig?
- det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
- Dernest om motstanderne: - Framheve alvor: Vranglærere. I all verden, er de det? De virker jo så hyggelige og bibelsprengte og ærlige. Vranglærere? Så smeller bomben, for nå- Vekke følelser: Forbannelse.
- 8Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt,
så skal han være forbannet!
9Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå:
Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt,
skal han være forbannet!
- Legg merke til gjentagelse med repitisjon i slutt: Rammer som et sverd!
og med variasjon i første del.
Del for helhet: Paulus nevner to usannsynlige tilfelle, at de selv eller en engel skulle skifte mening. Rammer forbannelsen dem da, er det selvsagt at den rammer misjonærene i Galatia nå.
Forbannelser hadde man respekt for, de ble isolert som smittefarlige for omgivelser. Nå er det virkelig alvor. Har Paulus rett i det - over og ut for misjonærene.
- Til sist: Om seg selv: - Kjemper for egen troverdighet. Alltid viktig. Ekstra viktig her når våget seg til å komme med dobbel forbannelse.Se hvordan han starter med to retoriske spørsmål. og avslutter med en eliminasjon:
- Til sist: Om seg selv: - Kjemper for egen troverdighet. Alltid viktig. Ekstra viktig her når våget seg til å komme med dobbel forbannelse.Se hvordan han starter med to retoriske spørsmål. og avslutter med en eliminasjon:
- 10Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags?...11Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. 12Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg.
3 episoder fortelles som en overgang: Guds kall endret Pauli liv - I Jerusalem avgjorde de omskjærelsesprobl - Likevel ble det probemer i Antiokia. Disse tre fortellingene tjener hovedsaklig tilat Paulus:
- Befester mer egen troverdighet.
- Sverter motstandere mer.
- Forbereder grunnen for selve saken
- Nå kommer Paulus til saken, løfter den opppå det plan der han vil diskutere den. Diskuterer ikke for og imot omskjærelse, det er ikke lett å finne støtte i Skriften for å avvise den riten. Paulus løfter det hele opp på et mer generelt plan:
- 2 16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.
- Stiller to definisjoner av saken mot hverandre
- Bruker gjentagelser
- Trekker inn egen erfaring
- I siste linje bruker han et sitat fra Salme 143,2.
En har sagt: Den som definerer, vinner! Stor makt i å definere klokt!
Eks abortkampen: Er et foster et menneskeliv eller del av kvinnens kropp?
Eks au-pair-sak i USA: Forsvaret satset alt på å tvinge jury til å avgjøre om det var overlagt drap. Regnet med frifinnelse da, men tapte. De tok en sjanse, definerte alternativene djervt, men tapte.
Eks mord: Blir frifunnet dersom klarer å definere som selvforsvar.
Argumentasjonen:
Nå skal Paulus bevise at rettferdiggjørelse gis ved tro, ikke ved å holde alle moselovens forskrifter. Hva gjør han da? Han griper fatt i de fire viktigste argumenttypene: Analogi, motsetning, eksempel og Autoritative utsagn. La oss for korthets skyld kalle de siste for sitater fra Skriften.
- 3 2Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro?...
5Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror?
- Retoriske spørsmål tvinger dem til å tenke etter, gjentagelsen forhindrer dem i å glemme dette viktige argumentet, for det er godt: De har erfart det selv, deres egen hverdag demonstrerer hva som er sant. Tenk å finne argumenter som er opplagt innlysende!
- Så kommer eksempelet. Og Paulus trenger bare ett. Det er nemlig en skikkelse som ruver i GT, og som både jøder og hedninger identifiserer seg med: Abraham. Hedningen som ble jødenes stamfar. Det Abraham stor for, det har autoritet! Retorikken er full av bruk av eksempler. Hele tiden gjelder det: Grip fatt i de store, benytt de som folk ser opp til, de som ruver i historien. Da kommer du lengst!
- Så kommer eksempelet. Og Paulus trenger bare ett. Det er nemlig en skikkelse som ruver i GT, og som både jøder og hedninger identifiserer seg med: Abraham. Hedningen som ble jødenes stamfar. Det Abraham stor for, det har autoritet! Retorikken er full av bruk av eksempler. Hele tiden gjelder det: Grip fatt i de store, benytt de som folk ser opp til, de som ruver i historien. Da kommer du lengst!
- 6Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.
- Så enkelt kan det sies når man kan sitere 1 Mos 15,6. Abraham ble rettferdig ved tro, lenge før han begynte å holde loven. Det har jøder lett for å glemme.
Det kan gjøres så enkelt når man har en gruppe som identifiserer seg med den samme historien. Som predikant på bedehuset kan jeg bruke eksempler fra Bibelen og kirkehistorien med stor tilslutning. Men hva i kirken når det er konfirmasjon og kirken er full av dem som ikke identifiserer seg så mye: Hvor er de samlende eksemplene? Det fantes et felles kulturgrunnlag i Vesten som ble innlært i nye slekter gjennom skoleverket til langt innpå 1800-tallet: Felles dyder og laster og stående eksempler på hver av dem. Men idag, når det er så stor pluralisme, hvem framstår med tyngde overfor alle? Jeg vet ikke. Eksempler må vi fortsatt bruke, men de har nok ikke samme overbevisningskraft som før.- Men Abraham kan brukes til mer. For her finner Paulus en analogi til som støtter saken. Det er ikke bare rettferdiggjørelsen og Ånden som gis ved tro, men også selve velsignelsen. Lenge før velsignelsen ble knyttet til det å holde loven, så står det at den gis til dem som gjør som Abraham:
- Men Abraham kan brukes til mer. For her finner Paulus en analogi til som støtter saken. Det er ikke bare rettferdiggjørelsen og Ånden som gis ved tro, men også selve velsignelsen. Lenge før velsignelsen ble knyttet til det å holde loven, så står det at den gis til dem som gjør som Abraham:
- 8Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. 9Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.
- Dermed er det duket for motsetningen. Paulus kan til og med vise at det motsatte forhold også gjelder. Det er de som holder loven som er under forbannelse, stikk i strid med hva de selv tror. Saken er nemlig at ingen klarer å holde hele lover, og da rammes man av en forbannelse som står på trykk i 5 Mos selv:
- 10Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det.
- En ny analogi kommer, og nå trekkes også profetene inn:
- 11Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven...
- Nå har Paulus kommet langt i sin bevisførsel. Analogier og motsetning og eksempel, alt peker samme vei. Legg også merke til at alle deler av Bibelen er brukt: Salmene først, profetene nå, og fra Mosebøkene både fra tiden før loven kom og fra selve lovkapitlene selv. Det skapes et inntrykk av at hele Skriften sier ett og det samme.
- Men problemet er bare: Slik har ikke jøder lest skriften før. Det er så nytt. Et par av tolkningene kan også sies å være svært kunstige. Det er en ny måte å lese Bibelen på. Hvordan kan den forsvares? Til sist kommer Paulus fram med det som hele tiden har vært det underforståtte premisset:
- Men problemet er bare: Slik har ikke jøder lest skriften før. Det er så nytt. Et par av tolkningene kan også sies å være svært kunstige. Det er en ny måte å lese Bibelen på. Hvordan kan den forsvares? Til sist kommer Paulus fram med det som hele tiden har vært det underforståtte premisset:
- 13Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.
- Slik er det, en ny frelsesepoke er begynt med Jesus. Alt ble da snudd om. Lovens tid er over, den gjelder ikke på samme måte lenger. Dette premisset er så viktig at det ikke bare kan antydes så kort. Det bruker Paulus resten av kapitlet på å begrunne og også de første versene av kap 4.
Hva så med omskjærelsen? Har Paulus glemt det det dreier seg om? Neida, når kap 5 starter, er han klar til å si også det rett ut: Dersom dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste. Dette er så viktig at han repeterer det straks med litt variasjon: Jeg erklærer igjen at enhver som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven... skilt fra Kristus og falt ut av nåden.- Vant Paulus saken i Galatia? Alt tyder vel på det. Ellers ville vel ikke brevet blitt tatt vare på i den kristne kirke. Det å kunne sin retorikk, kom til nytte i en trengt situasjon!
- Vant Paulus saken i Galatia? Alt tyder vel på det. Ellers ville vel ikke brevet blitt tatt vare på i den kristne kirke. Det å kunne sin retorikk, kom til nytte i en trengt situasjon!
Første analogi: De har selv erfart å få Ånden, hvordan fikk de den?
Åpning: Om galaterne:
Om motstanderne:
Om seg selv:
- Framheve alvor: Frafall
- Framheve alvor: Vranglærere
- Vekke følelser: Forbannelse.
- Gjentagelse
- Del-for-helhet.
- Kjemper for egen troverdighet.
- Retoriske spørsmål.
- Eliminasjon.
det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
8Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt,
så skal han være forbannet!
9Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå:
Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!
10Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags?...11Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk.
12Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg.
Befester mer egen troverdighet.
- Sverter motstandere mer.
- Forbereder grunnen for selve saken
3 episoder: Guds kall endret Pauli liv - I Jerusalem avgjorde de omskjærelsesprobl - Likevel ble det probl. i Antiokia)
Definisjon av saken.
- 2 definisjoner stilles opp mot hver-andre
- Gjentagelser
- Egen erfaring trekkes inn
- Sitat fra Salme 143,2.
2 16Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.
Argumentasjon:
Motsetning:Forbannelse over dem som holder seg til lovgjerninger. m/sitatfra 5 Mos 27,26.
Underforstått premiss: Jesu død var starten på en ny epoke.
Analogi 1: Ånden ved tro.
- Retoriske spørsmål
- Gjentagelse
- Egen erfaring trekkes inn
Eksempel: Abraham trodde.
m/sitat fra 1 Mos 15,6.
Analogi 2: Velsignelse ved tro. m/sitat fra 1 Mos 12,3
Analogi 3: Leve ved tro. m/sitat fra Hab 2,4
m/sitat fra 5 Mos 21,23.
--- > Utlegges bredt i 3,15 - 4,7!
5Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror?
6Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. 9Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.
10Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det.
11Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven...
13Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.