14 pilegrimsturer langs gamle veifar i Melhus og på Hølonda

Utgis Snøfugl forlag høsten 2008

For å gi en smakebit av hva den nye boka kommer til å inneholde, følger det nå en innholdsfortegnelse og litt av det som står i første kapitlet.


INNHOLD

1. Om gamle veifar og bruken av boka ............................. 7

Hvorfor langs gamle veifar? ...................................... 7
Hvilken rekkefølge? .............................................. 8
Hvorfor pilegrimsturer? .......................................... 10
Hvordan bruke boka? .............................................. 10
Praktiske tips ................................................... 13
Internett......................................................... 14


2. Sju turer i Melhus ............................................ 15

Tur 1: Øysand (lett tur) ......................................... 15
Tur 2: Til Øyberget (lang tur med kortversjon) ....................22
Tur 3: Til Våttåsen .............................................. 31
Tur 4: Til Gråskarven ............................................ 36
Tur 5: Til Stensåsvollen og Torkilstjønna
(tung tur) ................................................ 43
Tur 6: Langs hestevegen til Benna................................. 49
Tur 7: Til gravrøysa på Brunaland ................................ 54


3. Sju turer på Hølonda .......................................... 60

Tur 8: Til jutulsteinen på Skjeggstad .............................60
Tur 9: Fra Ven til Grøtan (lang og lett tur).......................66
Tur 10: Til Kolbrandstad stavkyrkje ...............................73
Tur 11: Til Melberget og skriftesteinen ...........................79
Tur 12: Til Nyplassen .............................................85
Tur 13: Langåsåsen rundt ..........................................90
Tur 14: Avslutningstur til Hølonda kirke
og Malihaugen (lett tur) ..................................96


4. Symbolhandlinger ............................................. 101

5. Pilegrimer i en ny tid ........................................111

Oppbruddet .......................................................111
Det som er sant ..................................................112
Det som er skjønt ................................................114
Det som er hellig ................................................116
Det som er rett ..................................................118
Det som er godt ..................................................119
Nåden som bærer ..................................................121


6. Takk og referanser ............................................123

Om gamle veifar og bruken av boka.

Hvorfor gå langs gamle veifar?
Fordi fine turer på den måten kan få historisk sus over seg! Saken er at Krogstad på Hølonda, der som Hølonda kirke står nå, var et knutepunkt for veifarende i middelalderen. De fleste som dro gjennom Hølonda, kom langs ei ferdselsåre som kom fra Sokndalen via Hulsjøen. Fra Krogstad kunne de velge mellom tre hovedveifar, se kartet på neste side:
-De fleste valgte nok det vi kan kalle Kolbrandstadleia. Da kunne de besøke kirkene både på Kolbrandstad, Skaun og Husaby på veien mot Nidarosdomen. Slike kirkebesøk var viktige for pilegrimene.
-Den korteste veien mot Melhus, derimot, er den vi kan kalle Ånøyleia. Da gikk man nordover langs Skjegstadvatnet og Ånøya til Bjørset, før man tok opp over Kregneskjølen.
-Et tredje alternativ kan vi kalle Grøtanleia. Det stod nemlig ei stavkirke på Grøtan også. Den kunne man få med seg og fortsette langs Benna over til Råbygdmarka og Gimsan.
 Åtte av turene i denne boka er direkte innom deler av disse veifarene: Tre av Melhusturene og fem av Hølondaturene. De delene som gås, er valgt fordi de også bringer oss til andre interessante turmål. Det kan være gamle sagn knyttet til bestemte steder, gamle gravrøyser, bygdeborger eller historiske hendelser. Men seks av turene er ikke knyttet til det gamle veinettet. De bringer oss likevel langs andre gamle veifar, selv om de ikke er så gamle. Også nå har det vært viktig å beskrive turer som bringer oss til steder med fin natur og interessant kulturhistorie.
 Middelalderen hadde et godt utbygget veisystem. Særlig høy standard hadde de veiene som fikk status som almannaveger, slik som bl.a. Ånøyleia fikk det. De skulle blant annet være fri for trær og busker i 8 alen bredde (3,5 meter), og bøndene i området pliktet å holde dem godt ved like. Det kostet dem mye tid og krefter, og ble nok oppfattet som en tung plikt. Det bli ridd så mye på disse veiene, at terrenget ble så nedtråkket at de stedvis den dag i dag utgjør hulveger i terrenget.
 I middelalderen bruktes veiene til gang, ridning og kløvtransport. Det var først fra siste halvdel av 1600-tallet at det ble satt fart i arbeidet med å tilpasse dem til hjulgående vogner. De gamle veiene kunne derfor gå temmelig bratt opp og ned for å unngå våte partier, mens de nye veiene måtte ha mer jevn stigning eller legges rundt åsene. De eldste veifarene var som en oppreist bøttehank, mens de nyere lignet mer en bøttehank som er lagt ned mot siden.

Hvilken rekkefølge?
Turene kan gås i den rekkefølgen man selv ønsker det. De er beskrevet i den rekkefølge de kommer geografisk, fra nord mot sør, først langs vestsiden av Gaula. Det er også angitt dersom de er lettere eller tyngre enn vanlig. På flere av turene gis det også tips til hvordan de kan forlenges for de som ønsker det. Hver av turene har sitt hovedtema, men de er ikke knyttet til hverandre.  Men det er mulig å gå de fleste av dem i en tematisk rekkefølge, nemlig ved å følge de tre hovedveifarene ett for ett. Man kan starte med turene langs Kolbrandstadleia nordover, nemlig tur 13, tur 10 og tur 1. Man kan fortsette med turene langs Ånøyleia, nemlig tur 8 og tur 4. Så kan man avslutte med turene langs Grøtanleia, denne gangen sørover, slik at man starter med tur 6, fortsetter med tur 9, og avslutter med tur 14 kombinert med en gudstjeneste i Hølonda kirke.

Hvorfor pilegrimsturer?
Vi er mange som synes det er fint å gå på tur i den flotte naturen vi har rundt oss. Det gir helse og en fin opplevelse av velvære! Vi er også mange som tror at det må stå en Skaper bak alt det vi ser rundt oss. I naturen aner vi spor av Gud. Derfor er vi mange som kan si at når vi går på tur, så kan vi også få et møte med Gud. Kanskje gir turen oss en sterkere tro på at Gud finnes, fordi vi blir så betatt av det finstilte eller det storslagne vi ser rundt oss? Kanskje fyller turen oss med takknemlighet mot Gud som har gitt oss et så flott skaperverk å boltre oss i? Kanskje gir turen oss ro til ettertanke over dype spørsmål i livet, eller til å be bønner mens vi går? Denne boka er også skrevet som en håndsrekning til alle som vil ha hjelp til at noen turer kan gi et tydeligere møte med Gud enn det vi til vanlig klarer å få til. Da er det ikke så dumt å vite at man ferdes på gamle pilegrimstier, i fotsporene til tusenvis av kristne fra gammel tid.