Vi har sunget fra en bryllupssalme nå (NoS 670, v1: La huset bli bygget på ordets klippegrunn). Det har vi gjort fordi den er en fin tolkning av den teksten som er satt opp for dagen:

21Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
24Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.
26Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.
28Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. 29For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

Det finnes forskrifter for å bygge hus. Ingen har råd til å bygge husene sine så solide at de tåler all verdens belastninger. Derfor har samfunnet satt visse minimumskrav, og de må alle oppfylle. De kravene tar høyde for at huset skal tåle de påkjenninger som kan forventes! Jeg har hørt at det stilles større krav til et tak på et hus som ligger høyere enn 150 moh enn de som ligger under det. Hus som ligger høyere enn det må tåle mer snø på taket! Og oljeinstallasjoner i Nordsjøen, de må kunne tåle hundreårsbølgen når den kommer. Når så påkjenningene kommer, da gjelder det om å ikke ha jukset med byggingen, og da går det som regel bra. Det ble jo skandale i Italia for et par år siden, da det regnet slik at flommen rev med seg utrolig mange hus slik at mange mennesker omkom. Det viste seg at husbyggerne hadde jukset, ikke fulgt normene, de var mer opptatt av å tjene penger enn å bygge sikkert.

Når vi velger livsverdier, tar vi da høyde for de påkjenninger vi kan forvente? Tar vi høyde for at vi en gang skal møte den største av alle kriser - at vi skal fram for Guds domsstol? Det er den dagen, når Gud holder dom, det er da det gjelder å bli stående! Det vil Jesus minne oss om i dag. Ett hus ble stående, ett falt sammen, og fallet var stort.

Det triste i det Jesus sier, det er at mange ikke skjønner på den dagen at de ikke blir frikjent. Livshuset deres har sett like fint ut som de andres, i alle fall utenpå. Det har sikkert vært fint å bo i det i alle år. Men det holdt ikke! Hva var det som gikk galt? Kan vi lære noe av det? Det var to holdninger som ikke var gode nok:

Noen sier til Jesus: Herre, Herre, men de kommer ikke inn i himmelriket. De har en ytre bekjennelse av at Jesus er Guds sønn, de har mye at dogmatikken i orden, de vet hvem Jesus er. Men det er ikke nok. En ytre bekjennelse er ikke nok. Kristenlivet må gå dypere i oss.

Andre sier til Jesus: Har ikke vi profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men likevel sier Jesus på dommens dag: Jeg har aldri kjent dere, Bort fra meg, dere som gjør urett. For en tragedie. Aktive kristne, altså, som har stått på i tjenesten. Er ikke det heller nok? Nå blir Jesus virkelig nærgående, for nå er vi mange som føler at vi kunne sagt noe liknende. Hva var galt med disse? Hadde de bare en ytre aktivitet uten indre liv?

Vi prester er heller ikke sikre selv om vi står på langt utover normal arbeidsuke. Heller ikke misjonærer som ofrer mye og drar ut til andre land. Den ytre bekjennelsen var ikke nok. Heller ikke den ytre aktiviteten. Hva er det da som skal til?

Jo sier Jesus - to ting: Vi skal høre Jesu ord og gjøre etter dem, sier han i v24. Vi skal gjøre Guds vilje, sier han i v21. Høre og gjøre. Bibelens budskap må få bli en del av oss, slik at vi preges av det i praksis. Vi må ta til oss av Jesu ord, slik at det får følger for livene vi lever. Og de følgene går på mye mer enn aktiviteter.

De versene vi leste, de er faktisk avslutningen av Jesu bergpreken. Kap 5, 6 og 7 hos Matteus, det er en lang tale. Legger vi vinn på å høre hva som står der, og leve etter det? Det er det vi utfordres til.

Bergprekenen innbyr oss pdes. til å tro evangeliet. Den starter så sjelesørgerisk flott: Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres (5,3). Det gjelder å tro evangeliet. Tro at selv om vi er fattige i oss selv, selv om vi ikke har noe å komme fram for Gud med, så får vi frelsen som en gave av ham. Han fyller våre tomme hender. Jesus gjorde opp for oss, vi kan gå fri. Det gjelder å tro evangeliet, slik at vi slutter å streve med å fortjene frelsen selv.

Bergprekenen innbyr oss også til å tro at Gud sørger for oss. I kap 6,26-32 peker Jesus på fulgene og sier: Fuglene under himmelen... sår ikke og høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Gud kler også gresset på marken. Vær ikke bekymret. Den Gud dere har i himmelen vet at dere trenger alt dette. Gud sørger for oss i det daglige. Vi innbys til å legge fra oss bekymringene. Dette trenger vi å høre om og om igjen, slik at det kan gjøre oss til gladere kristne, for dette er ikke lett. Dersom vi klarer å tro at Gud sørger for oss, så får vi vel et mer avslappet forhold til livet? Det vil vel prege oss.

Men så har Bergprekenen også en annen side. Jesus krever mye av oss. I siste del av kap 5 krever Jesus at vi holder budene på en radikal måte i nestekjærlighetens lys. Det 5 bud f.eks. Jesus sier at det ikke er nok å la være å slå en annen i hjel. Vi skal ikke engang komme med skjellsord mot vår neste. Det 6.bud nevner han også: Det er ikke nok at vi unnlater å bryte inn i en annens ekteskap. Vi skal ikke engang se på en gift kvinne med begjær. Det 8 bud sier at vi ikke skal lyve, og Jesus spisser det til: Dere skal være så sannferdige at det ikke skal være nødvendig for noen å be dere sverge på at dere taler sant! Og når det gjelder forholdet til rikdom og penger, det som vi i vår tid kanskje strever mest med, så sier han i kap 6: Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (6,24)! Og så, når vi møter andre, så sier Jesus at vi ikke skal dømme (7,1) og at vi skal være villige til å tilgi (6,14). Vi skal være rause mot hverandre.

Kanskje var det en ide å sette seg ned med bergprekenen og speile livene våre i det som står der. Jesus vil at vi skal høre det som står der, og så gjøre etter det. Idealet henger svært høyt. Vi vet at vi ikke klarer å leve opp til det i ett og alt. Det mangler mye på det. Men Jesus kan tilgi oss, han kan reise oss opp til å forsøke på nytt, om og om igjen. Vi som får så store gaver av Gud, vi kan vel ikke annet enn å forsøke å leve slik han vil?

Det å høre Jesu ord og gjøre etter dem, det innebærer altså to ting: Både å åpne seg for de gavene Jesus gir oss, og å inspireres av det til å leve slik han vil!

En svensk forfatter som heter Sven Danell har skrevet følgende til denne teksten vi leste: Hvert eneste Gudsord, som vi hører uten å omsette det i vårt hverdagsliv, det bidrar til å forherde hjertene våre. Er det sant? Da gjelder det virkelig om å skynde seg å omsette det vi hører til praksis, før vi glemmer det. Han forteller videre: En person fikk under en gudstjeneste klart for seg at han måtte be en annen om tilgivelse. Han gikk direkte fra kirken hjem og skrev det brevet som måtte skrives. Slik er det å bygge på fjell... Et kristenliv, som står med benene på jorden og viser seg i praktisk handling, det er det Jesus mener med å bygge på fjell.

Men la oss huske at det var to sider ved det Jesus sa. Han ikke bare krever av oss, han er først og fremst den som gir oss frelsen som gave. Derfor gjelder det for oss å ta imot den tilgivelsen som Jesus rekker oss, slik at livet vi lever, ikke blir et slit for å fortjene noe hos Gud, men heller et liv i takknemlighet for at vi får høre til hos Jesus. Korset er det grunnleggende for alt det andre. Derfor sang vi et salmevers før prekenen som jeg nå også vil avslutte med: