• ærer Gud som Gud,
• elsker hverandre som likeverdige,
• og forvalter skaperverket på en ansvarlig måte.
I Det nye testamente er det framfor alt to trekk som særpreger kristen etikk når det gjelder forpliktelsene, og to når det gjelder frihet:
Det første hovedtrekket er konsentrasjonen om det som er hovedsaken. Både Paulus og Jesus samler den i det dobbelte nestekjærlighetsbudet og i de ti bud (Rom 13,8-10; Matt 5). Dette er kortversjonene av hvordan livet skal leves. Så får dette utdypninger både i form av lange formaningsavsnitt hos Paulus, og i form av at Jesu liv holdes fram som et eksempel til etterfølgelse.
Det andre hovedtrekket er misjonsbefalingen som har en betont plass i slutten av Matteusevangeliet og som følges opp i praksis i Apostelgjerningene. Alle kristne skal være vitner om frelsen, slik at nye kan bli vunnet. Misjonsiveren var noe av det som preget den første kirken klarest, og det er dette oppdraget som er hovedsaken i den femte akten av bibelens store drama.
Det tredje trekket gjelder kristen frihet fra alle slags detaljbud. Når etikken konsentreres om noen hovedsaker, overlates mange andre etiske valg til det modne kristne skjønn. Alle renhetsforskrifter fra Det gamle testamente er ugyldiggjort. Det er et stort rom av frihet å leve i for en kristen.
Det fjerde og viktigste er likevel at de etiske bud har fått en annen status enn i Det gamle testamente. De har ikke lenger en grunnleggende funksjon som fundament for gudsforholdet. De har snarere en praktisk funksjon for å vise oss til det gode liv med Gud og hverandre. Grunnlaget for at man er kristen, er at man har tatt imot den levende Kristus som gave, med alt det han er og gir. Dette gir så helt nye muligheter til å leve rett, for det er ikke lenger bare vi selv som strever med å få livene våre til, men det er Kristus som lever i oss (Gal 2,20), og det er Ånden som driver oss (Gal 5,18). En kristen har en innvendig kraftkilde som vi ikke skal undervurdere, for den kan forvandle oss (Rom 12,2).
Kristne har alltid markert seg fra sine omgivelser med en sterk og klar etikk. Det har helt fra Pauli tid vært et uttalt mål å ikke leve som hedningene, og det ble lagt merke til. Det gjaldt både hva man avgrenset seg fra å være med på, og det man vektla som alternativ, først og fremst å virkeliggjøre kjærlighet og vennskap på tvers av sosiale skillelinjer som andre var bundet av.