Det neste bildet av Jesus er egentlig et dobbeltbilde. Jesus er en som både følger fromhetsregler, og som bryter dem.

6: Matt 12,9-15: Jesus og fromhetsreglene.
Så gikk han videre og kom inn i synagogen deres.
Der var det en mann med en hånd som var helt vissen; og de spurte Jesus: "Er det tillatt å helbrede på sabbaten?" For de ville finne noe å anklage ham for.
Men han svarte: "Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten."
Og han sa til mannen: "Rekk ut hånden!" Han gjorde det, og hånden ble frisk som den andre.
Men fariseerne gikk ut og la planer om å få ryddet ham av veien. Da Jesus fikk vite det, drog han derfra...

Vi ser at Jesus følger den skikken som hadde vokst fram om å gå i synagogen på sabbaten. Det står ingenting i Bibelen om at man skal gå i synagogen. Det står at man skal holde hviledagen hellig. Men hovrdan gjør man det? På Jesu tid var synagogebesøk det vanlige. Det synes Jesus var en god skikk, og følger den trofast. Å gå til Guds hus en dag i uka hjelper oss til å møte Gud.
Men så var det mange av de andre sabbatsskikkene da. Alle forbudene om at man ikke kunne gjøre slik og slik og slik fordi man ikke skulle arbeide. Slike fromhetsregler er Jesus helt fri i forhold til. De skal ikke få hindre ham i å gjøre en god gjerning! Selvsagt er det tillatt å gjøre godt på sabbaten!
Her er det virkelig mye å prøve seg på for oss når vi skal male Jesus-bilder med våre liv. Det krever stor modenhet av oss å skille her: Noen fromhetsregler er fine, og bør følges. Andre er skjeve, og kan brytes med god samvittighet. Vi må øve oss opp til å forstå hvilke bud som er fra Gud og som ikke kan brytes. Alle menneskebud står vi friere i forhold til. Noen ganger kan vi innordne oss slik som Jesus gjorde. Andre ganger er det riktigste at vi forkaster reglene.

De neste to bildene hører sammen, og skal også vise oss noe av kontrastene i Jesus slik han var. Bildene viser hvor ulikt han kan bruke hendene sine:
7: Matt 19,13-15: Jesus velsigner barna.
De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene ville vise dem bort.
Da sa Jesus: "La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til."
Og han la hendene på dem.

Denne fortellingen er en nydelig perle. Den viser oss hvordan Jesus er full av omsorg overfor dem som folk ikke tok på alvor. Jesus har det ikke så travelt at barna må skyves til side, nei, han tar dem inn til seg, legger hendene på dem, og velsigner dem. Slik lyser det omsorg og kjærlighet ut av Jesus-skikkelsen.

8: Matt 21,12-13: Jesus renser tempelet.
Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."
Kan dette være samme mann? Han som sa så milde ord til barna, kan han komme med en så kraftig anklage? Han som brukte hendene til å velsigne barna, ka han velte pengevekslernes bord? Er den milde Jesus blitt den ville Jesus?
Ja, når situasjonen krever håndfast handling, så er Jesus også kar for det. La oss ikke gjøre Jesus for sukkersøt. Han skal få utfordre oss også med sitt handlemot. Han ønsker å ha handlekraftige disipler. Når vi ser utretten, har vi da mot til å stå opp å si nei så det merkes? Vi forurenser jorden vi lever på, vi har en forbrukerkultur som utnytte fattige land, hvem har mot til å ta fatt i det? Vi lever i et samfunn som krenker menneskeverdet, både ved abort, flyktingepolitikk og etterhvert også dødshjelp. Hvordan kan vi finne kloke veier å kjempe mot utviklingen på? Når vrang lære får fotfeste i kirken, har noen mot til å gjøre noe med det?
Det er litt av en kombinasjon vi utfordres til å leve etter? Paulus sier at vi skal være sannheten tro i kjærlighet. Kjærligheten er viktigst, det å bruke ord og hender til å velsigne, men vi må ikke tillate uretten å få overhånd!

Fra den ene ytterlighet til den andre igjen. La oss nå følge Jesus på lidelsesveien. Da var han ingen opprører, han var lydig.
9: Detaljer fra lidelseshistorien. 26,39: Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: "Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

Vi kjenner fortellingen fra Getsemane. Vi vet at det kostet Jesus mye å gå inn i lidelsen. Han ba faktisk om å få slippe. Han vek tilbake for smerten det kostet. Men han var lydig og gjorde det, for din skyld og for min skyld.

Så to vers fra det som skjedde ved forhøret hos øverstepresten.
26,62-63a: Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: "Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?" Men Jesus tidde.

Nå tålte Jesus uretten. Nå var det ikke tid for å sette den på plass. For nå skulle Jesus gå lidelsesveien for vår skyld. Det gjorde han uten å gjøre forsvar.

27,50-51: Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker.

Her er vi framme ved selve hovedsaken. helt fra dåpen ved Jordan har Jesus visst at dette var målet for livet hans. Helt fra han avviste djevelens mange fristelser, så visste han at det var denne tunge veien han måtte gå: Han skulle dø for vår skyld. Dø som soning for oss, slik at forhenget i tempelet kunne revne, og veien være åpen for oss til Gud. Jesus måtte ha vært et forferdelig syn der han hang på korset, det var en grusom måte å dø på. Men det var slik han skaffet oss frelse. I den gamle profetien hos Jesaja 53 er det forutsagt på denne måten: Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Så er vi framme ved det siste Jesus-bildet vi får i Matteusevangeliet:
10: Matt 28-16-20: Jesus som den oppstandne Herre.
Men de elleve disiplene drog til det fjellet i Galilea hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte.
Da trådte Jesus fram og talte til dem:
"Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

Vi har sett ulike bilder av Jesus sammen nå:
Vi har sett Jesus ved dåpen, som Guds lydige sønn.
Vi har sett Jesus ved fristelsen, den fromme, utholdende og viljesterke.
Vi har sett læreren Jesus, undergjøreren Jesus, den kjærlige Jesus.
Vi har sett kontrastenes Jesus, han som både kan følge og bryte fromhetsregler, han som med de samme hender kan velsigne og drive ut urett, og noen dager etter: Tåle all urett mot seg selv.
Det er denne Jesus som stod opp fra graven. Det er han som har all makt idag. Det er han som vil være med deg og meg alle dager like til verdens ende. Igjen ser vi en kontrast:
Pdes står Jesus fram som verdensherskeren med all makt.
Samtidig sier han at han vil være midt blandt oss, han vil være hos deg og meg.
En levende verdenshersker, som bryr seg om å være hos den enkelte av oss. Det er en slik Jesus vi tror på. Det er en slik Jesus vi skal ut i verden å male bilder av, slik at også andre kan tro og følge ham. Når vi så går ut for å male bildene av ham, så vet vi at vi ikke gjør det i egen kraft. Vi vet at han lever i oss, han gir oss kraft og styrke til å leve slik han vil. Han gir oss tilgivelse hver gang vi ikke strekker til. Det er godt å tilhøre en slik Jesus, men jamen gir han oss også store utfordringer!

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.