Wright bruker begrepet "world-view" som ikke er helt lett oversette til norsk. Jeg har valgt å oversette med verdensbilde, selv om det ofte på norsk brukes snevert om det vitenskapelige synet på hvordan universet er bygget opp fysisk, til forskjell fra den bibelske måten å se på jordens plass i universet på. Jeg bruker ordet mye videre om et kristent verdensbilde til forskjell fra et jødisk, et muslimsk, et hinduistisk, et materialistisk, eller et marxistisk verdensbilde og så videre. Det dreier seg om "kristen livstolkning" i vid forstand.
Verdensbildet er selve fundamentet for mennesker som hører til i en bestemt kultur eller et bestemt fellesskap. Det er som et filter man ser tilværelsen gjennom, eller et mønster man søker å leve opp til. Et verdensbilde gir identitet og tilhørighet, og det setter et menneske i stand til å være det det er. Til vanlig tenker man ikke over at det er slik, men man styres likevel ubevisst av det. Den som vil forstå verdensbildet, kan komme inn til det fra fire ulike kanter, som kan illustreres slik:
/ | \
/ | \
Symbolene ------- + ----------- Praksis
\ | /
\ | /
Grunnspørsmålene
Det første hovedelementet er fortellingene som man fortolker verden i lys av. Disse er de mest karakteristiske uttrykk for verdensbildet, fordi de bidrar til at man fortolker det man opplever innen helt bestemte rammer. Den norske identiteten bæres oppe av sine fortellinger, særlig fortellingene om 1814, 1905, 1945 og 1968. Ved å fortelle disse minner vi hverandre på at vi vant frihet fra både dansker, svensker og tyskere, og på at vi var så heldige å finne olje utenfor kysten vår.
Det andre hovedelementet er de konkrete symbolene som samler denne gruppen av mennesker til forskjell fra andre grupper av mennesker. Det kan være konkrete gjenstander eller hendelser, det kan være festivaler eller familiesamlinger. Poenget er at de som samler seg om disse symbolene vet at de gjør det fordi de har noe felles, og de som ikke samler seg om dem, er utenfor gruppen. Det er for eksempel typisk for nordmenn å samle seg om feiringen på 17. mai: Man tar på 17-maisløyfer og bunad, man heiser flagget, man går i eller ser på barnetoget og man synger nasjonalsangene.
Det tredje hovedelementet er praksis. Alt liv leves ut i hverdag og fest på håndgripelige måter. Et verdensbilde er med på å bestemme hvilke handlinger man foretrekker, og hvilke livsmål man ønsker å virkeliggjøre.
Det fjerde hovedelementet er grunnspørsmålene, eller rettere sagt de svar man gir på livets fire grunnspørsmål: Hvem er vi, hvor er vi, hva er galt, hva er løsningen? Alle kulturer gir sine svar på disse spørsmålene, og svarene er dypt rotfestet i det verdensbildet man har.
Et verdensbilde har ofte en svært stabil kjerne av basale trosuttrykk. Disse står sjelden til diskusjon. De preger folks dype målsettinger, det vil si den fundamentale retningen som de gir sine liv.
Men ut fra disse kan verdensbildet konkretiseres i avledede trosuttrykk. Her er det rom for større variasjon og uenighet. De dype målsettinger må konkretiseres inn i bestemte situasjoner og føre til bestemte valg og handlinger. Ulike personer kan ha ulike meninger om hvordan det skal gjøres. Derfor er et verdensbilde stabilt i sin kjerne, men fleksibelt i sine yttergrenser. Dette kan settes opp som følger:
|
-------------------------------------------------------------------------------
| |
Basale trosuttrykk ---------------------(stabile) --------------------dype målsettinger
| |
Avledede trosuttrykk ------------- (mer variasjon) ---------konkrete handlingsvalg
Derfor tenker kristne ofte svært ulikt om mange ting i livet, men er enige om de helt grunnleggende forholdene. Ut fra den faste kjerne av trosuttrykk som står på disse internettsidene, er det rom for stor individuell frihet!