VELG EKTESKAPET NÅ!

Gift dere i en av våre vakre kirker,
med en meningfull seremoni
og under ledelse av kirkelig betjening som kan arrangere vielser!

Dere er vel klar over at en kirkelig vielse ikke trenger å være stor med orgelmusikk, åpen kirke og prosesjon oppover kirkegolvet?

Dere er vel klar over at det går an å gifte seg hos sorenskriveren nå, mens dere kan vente med kirkelig velsignelse av ekteskapet til det passer å ha stor fest? (Seremonien i kirken er akkurat som en vigsel, bare med unntak av at punktet med løfteavleggelse avløses av et punkt med kunngjøring av inngått ekteskap).

Dersom det er av praktiske årsaker dere venter med å gifte dere, ta kontakt med oss på kirkekontoret (7285 5161) og hør hva vi kan gjøre for dere.

Dersom dere har andre grunner til å forbli samboere, les hva samfunnsvitere og biskoper sier og snakk sammen om deres argumenter!

Dette sier samfunnsviteren: Professor i sosiologi Stein Ringen ved Universitetet i Oxford hadde i Aftenposten 17.05.99 en kronikk der han analyserte samboerskap som et risikofylt alternativ til ekteskap. Hele kronikken finnes på internett det neste halvåret (se www.aftenposten.no under meninger og kronikker), men her følger noen utdrag:

"Vi har omtrent tyve års erfaring med samboerskap i sin moderne form, og det er først nå vi begynner å få kunnskap om dets innhold. Denne kunnskapen forteller oss at det er store forskjeller mellom samliv i samboerskap og samliv i ekteskap.

Blant familiforskere og demografer synes det å være tilnærmet enighet om endel fakta. Samboende par ser seg ikke som en enhet like sterkt som gifte par, og har en annen forståelse av felles rettigheter og plikter, samboerskapet er en mer individualistisk samlivsform. Det har ikke samme disiplinerende virkning på partnerne i deres livsstil; samlivet bringer med seg mindre endring i samboerskap enn ekteskap. Det er større juridisk usikkerhet i samboerskap enn i ekteskap, og denne usikkerheten rammer i første rekke kvinner/mødre/barn. Par i samboerskap har mindre felles økonomisk forvaltning enn par i ekteskap.

Samboerskap er mindre stabile enn ekteskap, blant partnere med barn er sjansen to til tre ganger større for at samlivet oppløses når det er basert på samboerskap. Risikoen for skilsmisse er større i ekteskap som har startet som samboerskap enn når samlivet startet direkte som ekteskap. Når det er barn, er mønsteret for omsorgen for barna forskjellig etter at samlivet har gått i oppløsning. Særlig er samboer-fedrenes medvirkning i barnas liv svakere. Skilsmissebarn fra ekteskap gjør det bedre i skolen enn de som kommer fra oppløste samboerskap. Når samlivet oppløses, skjer det tidligere i barnas liv i samboerskap enn i ekteskap."

Ringen sier videre at de som starter samlivet med å gifte seg, får en positiv "ekteskapseffekt" i og med at beslutningen om å flytte sammen er mye mer veloverveid og formell. Derimot vil samboere uunngåelig ha mindre tillit til at samlivet skal holde, og at de dermed kommer inn i et spor der man tenker mer på "meg" og mindre på "oss".

Som sosiolog vil han ikke blande seg bort i hva to voksne som lever sammen velger å gjøre, men når det kommer barn inn i bildet, sier han:

"Foreldrene gjør nå valg som har konsekvenser ikke bare for dem selv, men også for barna. Da må det være riktig å bringe frihetens ansvarsside inn med tyngde. Siden familier er mindre stabile om de er basert på samboerskap enn ekteskap, er - sett fra barnas side - samboerformen dårligere enn ekteskapsformen. Her må det være riktig å konkludere at vår kunnskap gjør det berettiget for "samfunnet" å anbefale foreldre og blivende foreldre å velge ekteskap framfor samboerskap."

I et intervju med Ringen i avisen Vårt Land 29.09.00 står følgende å lese: Samfunnsforskeren er klar i rådet til unge som vil leva saman og få barn: "Ta på ringen! Sambuarskap er eit risikabelt grunnlag for samarbeid og svekkjer samliv". Ringen sier eit sterkt ja til ekteskapet, men frå ein annen kant enn kyrkja: "Eg ser ikkje på sambuarskap som synd. Men ut frå partana sin eigen intensjon, meiner eg det er best for dei å formalisera eit samliv".

I dette intervjuet finner vi også Ringens 4 råd:

1. Det er vanlegvis betre om foreldra samarbeider om oppsedinga av barna sine enn om den eine har dette.

2. Det er vanlegvis betre om foreldre som samarbeider om oppsedinga, bur saman enn kvar for seg.

3. Det er vanlegvis betre om foreldre som bur saman, maktar å få samlivet til å fungera enn at det går i oppløysing.

4. Det er vanlegvis større sjansar for at samlivet vil vara om det er formalisert i ein ekteskapskontrakt enn om det er basert i ein uformell sambuarskap.

Dette sier biskopene: Utdrag for bispemøtets uttalelse høsten 1995:
"Ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom mann og kvinne. Men det er ikke lenger den ene dominerende samlivsform i vår kultur. Stadig flere par inngår en eller annen form for regulert eller uregulert samboerskap, med de følger dette også får for barna. Den endring i samlivsformene som har skutt fart i løpet av de siste tiår representerer et betydelig kultur-skifte med til dels meget dramatiske følger, både i vårt land og i hele den vestlige kulturkrets.

Samtidig er variasjonene i samlivsmønster mellom ulike deler av landet vårt betydelige. Ikke alle strøk er like sterkt preget av den nye praksis. Men noen steder er situasjonen i dag slik at det er flere par som lever i samboerforhold enn i ekteskap. Mens mange par tidligere inngikk ekteskap når de fikk sitt første barn, ser vi idag en økende tendens til at foreldrene forblir ugift også etter at det første barnet er født. [...]

Fra Bibelen kjenner vi Skaperens gode vilje: Det trofaste samlivet mellom mann og kvinne i et livslangt ekteskap. Vårt vigsels-rituale tar sitt utgangspunkt i skapelsesberetningen. Det er en beretning som understreker at mennesker er skapt i Guds bilde.
Når Gud skaper i sitt bilde, skaper han både mann og kvinne. Det kvinnelige og mannlige utfyller hverandre. Tanken fra skapelses-beretningen klinger igjen i ordene hos Matteus: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett" (Matt 19,4-6).

I sine drøftinger er Bispemøtet imidlertid opptatt av også å anlegge et mer allment sikte: Vi ønsker å holde fram ekteskapet som den beste samlivsform for vår tid, til tross for alle signaler om at ekteskapet er på vikende front. Dette gjør vi fordi Guds ord sier om ekteskapet at det er hellig og ukrenkelig. Men vi gjør det også fordi vi er overbevist om at ekteskapet er den samlivsform som er best egnet til å gi kjærligheten rom, i gode og i onde dager.

Denne overbevisning deler vi med mange, ikke minst unge mennesker, som bærer på en drøm om ekteskapet som det gode samliv. Likevel er det altså mange som velger en annen samlivsform. Er det fordi vi lever i en tid som er så full av brutte relasjoner med så mange bitre erfaringer? Nettopp i tidens mange samlivshavari ligger enda en begrunnelse for oss til å tale ekteskapets sak i dag. Vi er opptatt av å holde visjonen om ekteskapet som det gode samliv levende. Og vi ønsker å gi vår varme støtte til alle som innerst inne ønsker å gifte seg.

Ethvert samlivsbrudd skaper tapere, enten det er et ekteskap eller et samboerskap som opphører. Nettopp i en slik konfliktfylt situasjon vises noe av ekteskapets styrke, fordi ekteskapet så sterkt tar sikte på å beskytte den svake part, også ved et samlivsbrudd. Ofte vil den svake part være kvinnen. Alltid vil det være barna. Til alle som er opptatt av å sikre sin elskede og sine barn også med tanke på de onde og vanskelige dagene, vil vi holde fram: Velg ekteskapet, fordi ekteskapet er den samlivsform som best beskytter den svake part!

Også samboerskapet kan gis en kontraktsmessig utforming som et stykke på vei sikrer partene ved et eventuelt samlivsbrudd. Men slike kontrakter gir ikke den beskyttelse som ekteskapsloven gir. Men det er på langt nær alle som sikrer seg slik. Vi vil tro at det ikke minst er de mest ressursrike som er opptatt av å sikre sitt samboerskap tilfredsstillende juridisk, slik at belast-ningen ved et eventuelt samlivsbrudd ikke blir større enn den behøver å bli for noen av partene. Men hva med alle som flytter samen og lever sitt samliv mer eller mindre ubeskyttet?

Det er også grunn til å peke på den eksempel-funksjon som våre liv har som ektepar og som samboerpar. Samlivet mellom mann og kvinne er ikke bare noe som angår de to, men hele samfunnet, bl.a. fordi vi gjennom den samlivsform vi selv har valgt, sier noe om hvilken samlivsform som er å foretrekke. Når vi framholder dette idag, gjør vi det i en tid som gledelig nok har gjenoppdaget forbildets betydning. Vår måte å ordne vårt eget samliv på, har betydning for andre mennesker, ikke minst unge mennesker, som ser hen til vårt samlivsvalg og lar seg påvirke av det . [...].

Som biskoper er vi overbevist om at vi her taler for en sak som tjener mennesket i vår tid!
Å løfte fram ekteskapet er å vise til Guds gode ordning.
Å arbeide for ekteskapet, er å gi kjærligheten de beste livsbetingelser.
Å kjempe for ekteskapet, er å tale den svake parts sak. [...]»