Det bibelske grunnlaget for å kunne hevde at mijøkamp er viktig, kan oppsummeres i åtte emner. Men før jeg presenterer dem, vil jeg sitere to av de viktigste tekstene fra Bibelen som er viktige for emnet:

1 Mosebok 1
(Fra versene 1, 11-12, 20-21, 24-25, 27-28, 30-31)

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Da sa Gud: "Jorden skal la grønne vekster gro fram… og det ble slik… og Gud så at det var godt. Gud sa: "I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen… og Gud så at det var godt.
Gud sa: "Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag."Og det ble slik... og Gud så at det var godt.
Da sa Gud: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!"... Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.

Salme 104
(Fra versene 1, 10-14, 24 og 27-28)

Slike og andre tekster fra Bibelen er grunnlaget for at vi kan si følgende:

1. Bibelen forteller oss at Gud har skapt verden, og at han skapte den til et godt sted å være (se utdraget fra Første Mosebok). Verden er altså Guds gode verden, og vi skal ha respekt og ærefrykt for den. Salme 24,1 sier: "Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til."
Vi bor altså på en annens eiendom. Når vi låner noe fra andre, er vi som regel påpasselige med å bruke det med omhu, slik at vi kan levere det tilbake i samme stand som det var da vi lånte det. Slik er det vel også med vår omgang med skaperverket? Vi har fått det til låns av Gud, og han ønsker at vi skal ha den rette ærefrykt for hans eiendom, slik at vi omgås den med respekt. Dette utgjør en viktig motivasjon for å stå på i klimakampen. Men det er mer å si.

2. Bibelen forteller oss at Gud satte oss til å forvalte skaperverket (se igjen utdraget fra Første Mosebok). I Første Mosebok 2 sammenlignes skapelsen med at Gud plantet en hage i Eden, og så står det i vers 15: "Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen."
Vi må ikke misforstå når Bibelen i Første Mosebok 1,28 bruker uttrykket at vi skal råde over det som er skapt. Det betyr ikke at vi skal utnytte naturen på en grådig måte. Vi har ikke fått noe fribrev til rovdrift. Vi er skapt i Guds bilde til å holde kontakt med ham, og derfor er oppgaven vår å gjenspeile eierens (Guds) godhet, omsorg og kjærlighet til skaperverket. Vi må aldri glemme at Gud er oppdragsgiver og Herre, vi er forvaltere og tjenere. Det er på dette grunnlaget at vi ikke kan unndra oss ansvaret for å gjøre det beste vi kan i klimakampen.
Men det er mer å si.

3. Bibelen understreker at samtidig som vi er forvaltere av skaperverket, så er vi også innvevd i naturen med ubrytelige bånd. I 1 Mosebok 2,7 står det: "Herren Gud formet mennesket av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning". Mannen (hebraisk: adam) er fra marken (hebraisk: adama). Mennesket og jorden hører sammen. Vi er ikke bare omsluttet av skaperverket. Vi er skaperverk. Vi er knyttet sammen med det med ubrytelige bånd. Derfor deler vi skjebne med naturen. Det som bryter den ned, bryter også oss ned. Men det er mer å si.

4. Bibelen sier oss at Gud også i dag fyller naturen med sitt nærvær (se utdraget fra Salme 104). Dermed er Gud til stede i naturen med sin kraft. Gud er mye mer enn naturen, han står utenfor den, men det er altså også slik at han fyller den. Når vi ser hvordan livet spirer fram om våren, når vi plukker med oss bær og sopp om høsten, når vi kjenner regnet væte jorden, så kan vi altså tenke: Her er guddommelige krefter på ferde. Salme 104, vers 30 sier det slik: "Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate".

Det er ikke bare Gud som er til stede i naturen. Også onde krefter er det, og derfor kan naturen mange ganger være ganske ubarmhjertig. Det er ikke lett for oss å skille mellom det som Gud har ansvar for, det som onde krefter har ansvar for, og det vi selv må ta ansvar for å ha gjort. Men innimellom alt det uforståelig onde, så virker altså Gud med sine gode livskrefter. De kan vi ane at er der, for Gud er fortsatt glad i skaperverket sitt. Denne innsikten kan øke ærefrykten vår for naturen. Den er også en viktig forutsetning for at vi kan gå på tur og kjenne på en følelse av guddommelig nærvær rundt oss. Men det er mer å si.

5. I Romerbrevet 1,20 skriver Paulus at Guds "usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de helt fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger". Gud har altså skapt verden på en slik måte at naturen vitner om ham. Han har etterlatt seg så klare spor i den, at vi skal kunne forstå viktige sider ved hvem han er. Vi kan langt fra forstå alt om Gud på denne måten, men tilstrekkelig mye til at vi kan tro at han finnes.
Det er som om vi er plassert i en detektivrolle. Vi ser mange spor etter en gjerningsmann. Vi samler disse sporene og forsøker så å se dem sammen for å finne ut så mye som mulig om den personen som har etterlatt dem. Slik finner den gode detektiv fram til forbryteren. Slik kan vi mennesker finne fram til Skaperen, i alle fall komme et stykke på vei.

I teologien skiller vi mellom Guds allmenne og spesielle åpenbaring. Guds allmenne åpenbaring består hovedsakelig av det Gud viser oss gjennom naturen. Der kan vi bli overbevist om at Gud finnes, og vi kan ane noe om hvordan han er. Guds spesielle åpenbaring er det som står i Bibelen. Her får vi vite skikkelig beskjed om hvem Gud er og hva han har gjort for oss. Særlig tydelig har Jesus vist det, for det var gjennom ham at Gud vant en avgjørende seier over ondskapen da Jesus døde og stod opp. Det er her vi finner den viktigste åpenbaringen av Gud. Den blir vi kjent med gjennom kirken, ikke ved å gå tur. Men det er mer å si.

6. Paulus skriver i Romerbrevet 8,21 at "også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten." Gud har altså tenkt at hele skaperverket skal fornyes når han oppretter sitt evige og gode rike.
Det er ikke bare vi mennesker som skal nyte godt av det, men alt det skapte skal inkluderes. Så glad er Gud i naturen og alt levende liv. Denne tanken skulle øke ærefrykten og kjærligheten vår til naturen. Den gir oss også stort håp i klimakampen: Uansett hvordan vi lykkes med den framover, så vil Gud en gang krone kampen med seier. Men det er mer å si.

7. Siden vi ikke vet hvor lang tid som vil gå før Gud nyskaper kloden vår, er det vår oppgave å leve etter hans bud så trofast som vi kan. Vi er forvaltere (se pkt 2) og skal ta det oppdraget på alvor. Det største budet i kristendommen er i følge Jesus dette: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv" (Matteus 22,37-39). Hva innebærer dette i miljøkampen?
Den som elsker Gud av hele sitt hjerte, kan ikke leve stikk i strid med det Gud står for. Dersom Han er så glad i skaperverket at han både fyller det (se pkt 4) og en dag vil nyskape det (se pkt 6), kan ikke vi leve slik at vi er med på å ødelegge det.
Den som elsker sin neste som seg selv, kan ikke nøye seg med å kare til seg det man vil uten hensyn til andres behov. Dersom vi legger grunnlaget for at jorda blir ødelagt, fratar vi barnebarna våre gleden av å bo på ei trygg og god jord. Når vi i de rike landene slipper ut mye CO2, vil katastrofene ramme de fattige landene hardest. Dermed gjør vi dem en stor urett: Vi har skylda for det som skjer, men er så rike at vi har råd til å beskytte oss mot mange av følgene. De fattige er uskyldige, for de har ikke sluppet ut CO2 i nevneverdig grad, men de vil rammes hardere enn oss, og har ikke råd til å beskytte seg på samme måte som oss. Den som elsker sin neste som seg selv, kan ikke være med på å gjøre så stor urett mot så mange mennesker både i nåtid og i framtid.

8. Hva skal vi så gjøre i praksis? Det står det ingen ting om i Bibelen. Der finner vi hovedprinsippene som vi skal tenke ut fra. Så er det opp til vårt modne, kristne skjønn å vurdere de forslag til handlinger som vi får fra folk som er spesialister på saken. Gud gav oss vår forstand for at vi skal bruke den så ansvarlig vi kan. Vi kan søke informasjon i bøker og tidsskrifter og på nettsteder som www.gronnhverdag.no. Ingen av oss har alle fasitsvarene, men alle kan vi leve opp til det som Paulus skriver i slutten av Filipperbrevet (4,8): "Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!"