Hva ber vi om i Fadervåret?

Hoveddelen av prekenen ved konfirmasjoner i Melhus våren 1999.

Fadervåret er ikke på mer enn 65 små ord. Men du verden så mye det rommer. Artisten Ole Paus sa nylig i et intervju: Jeg lærte fadervår av moren min før hun døde, og den har betydd mye for meg. Den er jo en bønn, et mantra, en høytid og et bitte lite stykke evighet.

Det dreier seg om 65 små ord i sju ulike bønner. Det er ikke mye. Men den som ber disse ordene, han og hun er innom det viktigste som er å si om det å leve som et menneske! Vi kan lære bønnen utenat. Vi kan ha den med oss hvor vi er. Ingen kan ta den bønnen fra oss når vi først har lært den. Den er en gave til oss!

Visste dere det, at hver gang dere er med på å si fram et Fadervår, så er dere med på å erklære hva som er viktigst i et menneskeliv? Det er en utrolig bønn dette. Midt i en verden der vi tutes ørene fulle av at livets lykke er å forbruke mest mulig, så sier vi her noe helt annet! Midt i en verden der penger og opplevelser betyr mer og mer for folk, så ber vi en bønn med helt andre verdier! Jeg skal stanse litt ved fem punkter nå:

1: Den som ber sitt Fadervår, erklærer at Gud er god!
Ja, for hedningene, sa Jesus, de bruker mange ord og lange regler i sine bønner. De er redde for sine guder. De må passe på å gjøre alt rett for at ikke gudene skal hevne seg. Og ateistene, de ber ikke i det hele tatt. De tror at vi mennesker må klare oss selv her i dette store universet. Men vi kristne, vi ber til den store Gud i himmelen, til han som har all makt i himmel og på jord, og vi kaller ham for vår far.

Vi tror faktisk at Gud er glad i oss vesle og små mennesker. Det viste Jesus oss at han er. Vi tror at han vil oss det beste. Derfor ber vi. Midt i en verden der så mange ikke tror på noen Gud, demonstrerer vi noe viktig ved å be denne bønnen: Det finnes en Gud som er så god mot oss at han vil høre på oss!

Hadde Gud hatt en e-mail-adresse, så kunne mennesker fra hele verden sendt ham mail, og nådd fram på noen få strakser. Men Gud trenger ingen e-mail. Hans øre oppfanger de minste bønnesukk straks de er tenkt! I teksten vi leste stod det til og med: Han vet hva vi trenger før vi ber ham om det!

Når vi ber Fadervåret, så sier vi altså noe om Gud. Men vi sier også hva som er viktig i et menneskeliv. Nå vil jeg hoppe til midt i bønnen, for der er vi midt i livet:

2: Den som ber sitt Fadervår, ber Gud sørge for de daglige behov!
Fadervår er ingen bønn for moderne pengesløsere. Det er ingen bønn for dem som bruker penger i hytt og vær på alle slags forlystelser. For i Fadervår nøyer vi oss med å be: Gi oss idag vårt daglige brød.

Det finnes millioner på millioner av mennesker i denne verden som ber denne bønnen om morgenen, og som ikke vet om de vil kunne spise seg mette den dagen. De setter sitt håp til at Gud vil sørge for dem.

Og når vi rike i Norge ber bønnen, så er det en protest i det vi sier: Vi lar oss ikke lure til å tro at vi trenger siste mote i klær for å leve godt, vi trenger ikke de dyreste syklene og snowboardene. Det vi dypest sett trenger for å leve godt, det er at Gud fyller våre daglige behov, de som dekkes av uttrykket «daglig brød». Luther har lært oss at dette står for «mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, åker og buskap, penger og eiendom,.... en god familie, ....god helse» og slike goder. Vi ber Gud sørge for at vi har det vi trenger av dette. Vi ber ikke om overflod.

Tenk å slippe å være med i prestisjejaget etter materielle ting. Ungdom sliper å være hektet opp i hva som er siste mote og hva som er kult akkurat nå. Og voksnesliper å være opptatt av fine hus, flotte hytter og råsterke biler. Vi trenger det ikke. Det er et jag etter ting som aldri kan gjøre oss lykkelige. Nei - Fadervåret lærer oss å nøye seg med det grunnleggende. Vi ber til Gud at han sørger for å gi oss det, slik at vi slipper å bekymre oss unødig. Og så kan vi konsentrere oss om andre verdier!

3: Den som ber sitt Fadervår, søker fred med sine medmennesker.
Hva er det viktigste vi mennesker trenger utenom at de daglige behov dekkes. Er det ikke gode forhold til alle dem som vi omgås? Derfor forsetter fadervåret slik: Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.

Det er en ting som er sikkert for oss mennesker, og det er at vi stadig gjør gale ting mot hverandre og mot Gud. Om vi ikke gjør noe med det, så kan vi vikle oss inn i vonde forhold til mange rundt oss. Men Gud vil tilgi oss, og hjelpe oss til å tilgi andre. Derfor døde Jesus på korset. Gud vil møte oss med raushet, slik at vi kan gjøre det samme overfor hverandre. Det hjelper så lite å samle på hat og bitterhet, det ødelegger våre egne liv også. Det er så mye bedre å møte andre med en forsonende hånd. Det kan koste, det er ikke lett, men det gir så mye godt. Når vi ikke er feilfrie selv, la oss bære over med at andre heller ikke er det! Når vi får tilgivelse selv, la oss gi det videre til andre.

Det handler om det motsatte av det som skjer i Hotel Cesar og andre såpeserier på TV. Slike serier drives fram av stadige konflikter, alltid er det noen som prøver å ta rotta på noen andre. Hevn og intriger. Det kan være spennende å se på. Men det er ikke noe godt liv. Den som ber sitt Fadervår, søker forsoning med andre.

4: Den som ber sitt Fadervår, ber om hjelp mot ondskapen.
Det er mye vondt i verden. Det er mange krefter som vil rive oss fra Gud til å leve mot Guds vilje. Noen ganger møter det oss i form av fristelser som det kan virke spennende å gi etter for. Andre ganger rammer det så meningsløst som vi har sett i det siste: To sovende ungdommer får hodene knust av steiner i Orkdal. To glade småjenter på badetur, misbrukes og myrdes i Kristiansand. Hvor ondt kan det onde bli?

Å være menneske er å stadig bli satt på valg: Vi kan hengi oss til det som er godt, eller hengi oss til det som er destruktivt og vondt. Unge som gjør det siste skylder ofte på fylla og alkoholen, men det er deres eget valg hele tiden. Vi trenger å be: Led oss ikke inn i fristelse,
Å være menneske er å leve i risiko for at det vonde kan ramme oss meningsløst og hardt. Det kan skje så urettferdig. Vi trenger også å be:men frels oss fra det onde.
Hva var det vi sang i andre verset på Alltid freidig? Vi sang: Aldri redd for mørkets makt, stjernene vil lyse. Med et Fadervår i pakt, skal du aldri gyse.

5: Den som ber sitt Fadervår, setter Gud aller først!
Ja, for vi begynner med tre bønner rettet til Gud og hans makt. Og vi avslutter med en lovprisning av Ham. Gud settes først og sist. Slik er det også med de ti bud: Det begynner med tre bud om gudsforholdet. Slik er også det dobbelte kjærlighetsbud formulert: Først understrekes det at vi skal elske Gud, så at vi skal elske vår neste som oss selv. I bibelen er det altså slik: Gud kommer først!

Det er bare Gud som kan overvinne ondskapen her på jorden. Derfor ber vi om at den dagen skal komme da hans navn er hellig overalt, da hans gode rike er kommet med det evige liv, og da hans vilje skjer på samme måte her på jorden som i himmelen. Vi ber om at han må gripe inn og gjøre slutt på all ondskapen. Vi har et håp om at det skal skje en gang.

Men inntil det skjer, så er det slik at alle vi som ber vårt Fadervår, vi utfordres til å holde Gud hellig, og vi utfordres til å leve etter hans vilje her i verden. La din vilje skje på jorden, ber vi. Og da må jo det blant annet bety: La din vilje skje gjennom mitt liv!

Ære være Faderen og Sønnen og helligånden,
som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.