Jeg vet ikke hvilket forhold dere har til Jakobs brev i NT. Kanskje har dere hørt at Luther i sin tid kalte det for et stråbrev, og gjerne ville ha det ut av kanon? Det er særlig uttrykkene i kap 2 som har skapt problemer: Jakob ser jo ut til å motsi Paulus direkte når han sier at det ikke hjelper å ha tro uten gjerninger. Kan vi stole på at Jakob er evangelisk? Eller er det noe gjerningsrettferdig med det som står her?

Vi kan stole på Jakob. Jeg har vært fascinert av dette brevet helt fra studietiden, da jeg fulgte forelesninger av Ernst Baasland som nå er biskop i Stavanger. Han har gitt ut en kommentar til brevet på svensk, som mange kan lese med stort utbytte: E. Baasland: Jakobsbrevet.Kommentar til Nya Testamentet 16. EFS-förlaget, Uppsala 1992. 200 sider

Baasland gir to grunner for at dette brevet er svært viktig for oss kristne idag:
1) Dette er et av de aller eldste kristne skriftene.
Kanskje er det skrevet av Jesu bror, men det kan vi verken bevise eller motbevise.
Kanskje er det det aller eldste brevet vi har i NT, kanskje skrevet så tidlig som år 50, bare 20 år etter Jesu død. Vanskelig å si noe sikkert her også.
Det er i alle fall et brev som viser oss fromheten i de aller første jøde-kristne menigheter. Jødisk visdoms-teologi er sterkt framme i brevet og preger det.
Aller viktigst: Dette er et brev som står nær Jesu egen forkynnelse. Det er mange henspillinger på det Jesus selv forkynte. Ingen sitater, men særlig bergprekenen skimter igjennom flere steder, faktisk i hele 16 vers. Dette er en videreføring av Jesu egen forkynnelse. Mye tydeligere her enn i noe brev av Paulus.
Paulus forkynner hva Jesus betyr for oss.
Jakob forkynner som Jesus forkynte.
2) Dette er et brev som holder isammen viktige temaer som vi lett står i fare for å skille fra hverandre. Heldigvis har vi Jakob, ellers kunne vi lett misforstå Paulus! Det er det altfor mange i kirken vår som gjør idag. Vi har lett for å skille fra hverandre tro og gjerninger. Vi har lett for å legge så stor vekt på troens betydning at livet vi lever ikke blir fullt så viktig å si noe om.
Dette gjelder oss i kirken. Det er lett å finne prester og andre som ikke vil akseptere at Bibelens bud for livet er forpliktende for oss idag. Men det gjelder også bedehusforkynnelse. Nå i sommer på bibelcamping opplevde jeg to ganger på rad hvordan en bibeltekst full av formaninger, bare ble utlagt i forhold til den siden ved saken at Gud gir oss livet, kraften og Ånden. Men konkrete utfordringer å bryne seg på, de manglet! Men Jakob utfordrer oss:
Vi må både tenke, tro og handle rett. Et menneske er ikke bare hva det tror, men vel så mye hva det gjør. Det er viktig at tanke, tro og liv henger sammen på en troverdig måte.
Brevet handler først og fremst om troverdighet: Det skal være samsvar mellom liv og lære, mellom bekjennelse og handling, mellom gudstjeneste og hverdagsliv. Den rettferdighet som Gud gir oss, den skal også prege livet.

Egentlig er Jakobsbrevet skrevet som en preken, som en vekkende og formanende preken. Den er skrevet for å leses opp i en forsamling. Det skal vi gjøre sammen nå. Men jeg skal også komme med mange utdypende kommentarer mens vi gjør det, slik at det blir lettere å se sammenhengen. Vi skal nøye oss med å lese kap 1-2. Det er i og for seg greitt å slutte der, for da har vi tatt for oss det viktigste. Det er nemlig slik som jeg har antydet i overskriftene til bibelteksten: Første del av kap 1 er en slags innledning, som slår an det viktigste ved temaet. Siste del av kap 1 inneholder hovedtesen i brevet, mens kap 2 inneholder de to viktigste argumentasjonsrundene i brevet.