Tese: 1Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Eksempel fra dagliglivet: 2Sett at det kommer to menn inn i menigheten - den ene i fine klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3Så sier dere til ham som er pent kledd: "Vær så god, her er en god plass", men til den fattige: "Du kan stå der", eller: "Sett deg her på gulvet ved føttene mine". Om dere altså bare bryr dere om ham med de fine klærne, 4har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
Hovedsak: 5Hør, mine kjære brødre: Har ikke Gud utvalgt den som er fattig i verdens øyne, til å være rik i troen og arve det rike han har lovt dem som elsker ham?
6Men dere har krenket den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for retten? 7Og er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere?

Trenger jeg å si noe særlig mer til dette? Som kristne skal vi ikke gjøre forskjell på folk. Jeg må ta meg kraftig sammen når jeg møter en full mann på gata i Trondheim, og tenke: Han har samme rett til respekt som alle andre jeg møter. Jeg må ta meg i det overfor de konfirmantene som lager mest uro: De har også krav på positiv oppmerksomhet. Tenk etter du også: Gjør du noen gang forskjell på folk? Gud gjør det ikke. Da kan ikke vi heller.

Teologisk fordypning: 8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. 11For han som sa: "Du skal ikke bryte ekteskapet", han sa også: "Du skal ikke slå i hjel". Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og gjerning.

Her ser vi det igjen: Guds vilje kalles frihetens lov. Vi ser at den lover har sitt sentrum i budet om nestekjærlighet,v8, det er den kongelige loven. Dessuten har den andre bud, og her siteres to av de 10 bud, og de gir oss konkrete anvisninger på hva nestekjærlighet betyr. Dette er frihetens lov. For en jøde må det ha blitt opplevd ekstra sterkt, så bundet som de var av store og små bud på alle kanter, bud om renhet og forsiktighet med hellige tider og steder. Alt slikt er borte, det gjelder ikke legner. Nestekjærligheten med konkrete bud står igjen. For en befrielse. Hvorfor begynner vi kristne så ofte å innføre disse menneskebudene igjen?
Ellers er poenget her at hele Guds vilje forplikter oss. Vi kan ikke unnskylde oss med at vi gjør så mye godt på andre felter, at det ikke er så farlig med noen synder.
Guds vilje forplikter oss både i ord og gjerning. Ordene skal Jakob ta opp i starten av kap 3, gjerningene fra v14 av. Men først et vers om dommen.

13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet roser seg mot dommen.

Hva betyr dette? Er det gjerningene som skal frelse oss? Nei, men det er ugjerningene som skal fordømme.
Den som går fortapt, går fortapt fordi man ikke har vist barmhjertighet slik Gud vil. Man har gjennom livet vandret på den onde vei, og får så gå den til endes, til døden.
Men den som blir frelst, det står ikke at det er den som har gjort det gode. Det står at barmhjertighet roser seg mot dommen. Kanskje er det Guds barmhjertighet det tenkes på, at vi frelses på grunn av den? Kanskje er det den barmhjertighet vi viser andre? Men i så fall står det ikke at den er frelsesgrunnen, det står at den skal få ros.
Så det er ingen motsetning til Paulus likevel. Frelsen i den siste dom skal skje på grunnlag av den Jesus gjorde for oss. Jakob motsier ikke det. Men det ser ut til at det også skal bli ros å få for det gode vi har gjort!