En almenmenneskelig grunn:
19Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 20For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.

Er ikke dette treffende sagt om oss mennesker? Vi som hører for lite på hverandre, vi som prater så mye til hverandre uten å få kommet til det som er viktig, og vi som har så altfor lett for å bli sinte på hverandre? Vi trenger å jobbe med oss selv. Derfor må vi lytte etter hva Jakob rår oss til:

Hovedtese:
21Legg da av alt urent og all ondskap,
og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.
22Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.

Når Jakob kommer til selve hovedsaken, har han en overraskende vri på lager.
Det er han sier i v21 er helt som ventet. Istedet for å halte til begge sider slik som tvileren gjør, skal vi gjøre alvor av dåpslivet: I dåpen ble vi begravet med Kristus, og livet etterpå består i å legge av oss alt som er ondt. I dåpen ble vi reist opp med Kristus, vi fikk Gudsordet plantet i oss, og resten av livet består i å ta imot det så det får prege oss.
Men så kunne vi vente i v22: Vi skal gjøre det Ordet sier, og ikke det som begjæret sier. Det ville vært den naturlige motsetningen: Pdes. Å følge Guds vilje, pdas. Å følge vår egen lyst til det onde. Men Jakob sier det litt annerledes: Vi skal gjøre ordet, ikke bare høre det! Det er ikke bare det å gjøre synd som er farlig, det er også farlig å forholde seg passivt!
Her rører Jakob ved noe som er viktig. Vi hører jo så mye forkynnelse. Vi ønsker så gjerne å være kristne. Kan det da gå galt? Ja, om vi er passive tilhørere. Om vi går hjem etter gudstjenester og møter og alt bare fortsetter som før. Vi må vende oss til å gjøre avgjørelser når vi hører Ordet. Vi må bestemme oss for i det minste en ting: Dette vil jeg endre på fra nå av. Og så gjøre det. Det hjelper ikke hvor mye godt vi hører, dersom det ikke får konkrete følger for måten vi lever på.

Første eksempel:
23(Galt) For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: 24Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25(Rett) Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. (Følge) Han skal være lykkelig i sin gjerning.

Se inn i frihetens fullkomne lov, hva menes med det?
Guds lov er fullkommen fordi Jesus har forklart oss hva som er viktigst av alt: De ti bud og nestekjærlighetsbudet. Jesus har konsentrert pliktene våre om det som er viktigst.
Guds lov er frihet fordi den leder til et liv i frihet, den viser oss hvordan det er best for oss å leve. Denne Guds lov skal vi se inn i og fortsette med det. Vi utfordres til mer enn å kaste blikket i et speil i 10 sekunder. Vi utfordres til å studere Guds vilje nøye, gi tid til det som står skrevet, stadig holde på med det. Vi utfordres til å søke etter en innsikt om livet som kan prege det vi gjør. Vi må sette bibelordet høyt og la det forplikte oss!!!

Andre eksempel:
26(Feil) Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, han bedrar seg selv, (Følge) og hans gudstjeneste er uten verdi. 27Den gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, (Rett) er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

Nå er vi samlet til Gudstjeneste, nærmere bestemt i form av møte på bedehuset. Men det som skjer her kan vise seg å være uten verdi. Det avgjøres når du og jeg går ut av døren i kveld, og hverdagene begynner. Hvordan lever vi da?
Klarer vi å holde tungen i tømme?
Tar vi oss bryderiet med å hjelpe dem som er i nød?
Det er det viktigste. I kap 2 og starten av kap 3 er det det det skal handle om: To eksempler på å vise omsorg for andre, og et avsnitt om det å tøyle tungen. I kveld bruker vi tid på å se inn i frihetens fullkomne lov, i ukene som kommer skal det prøves om vi hadde noe igjen for det.