Jak 1,2-18: Innledning: Å leve av Guds gave -ikke ut fra eget begjær.

Å leve ut fra Guds gode gaver:
2Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. 3((Klimaks) For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. 4Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe.

5Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser....
6 (Formaning) Men han må be i tro, uten å tvile. (Liknelse) For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. 7(Dom) Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er og ustø i all sin ferd.
9(Formaning) Den bror som står lavt i verden, skal være stolt av sin høye stilling, 10men den rike skal være stolt av sin lave stilling; (Liknelse) for som blomsten i gresset skal han forgå. 11Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. (Dom) På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.
12Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.... 13Ingen som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14(Antiklimaks) Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. 15Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død. 16Ta ikke feil, mine kjære brødre!
17All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke. 18Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første frukt blant dem han har skapt.

1,19-27: Hovedtese: Både høre og gjøre Ordet!

En almenmenneskelig grunn:
19Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 20For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
Hovedtese:
21Legg da av alt urent og all ondskap,
og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.
22Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
Første eksempel:
23(Galt) For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: 24Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. 25(Rett) Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. (Følge) Han skal være lykkelig i sin gjerning.
Andre eksempel:
26(Feil) Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, han bedrar seg selv, (Følge) og hans gudstjeneste er uten verdi.
27Den gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, (Rett) er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

Jak 2,1-7: Første argumentasjonsdel:
Barmhjertighet er viktigere enn personhensyn!

Tese: 1Mine brødre! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
Eksempel fra dagliglivet: 2Sett at det kommer to menn inn i menigheten - den ene i fine klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3Så sier dere til ham som er pent kledd: "Vær så god, her er en god plass", men til den fattige: "Du kan stå der", eller: "Sett deg her på gulvet ved føttene mine". Om dere altså bare bryr dere om ham med de fine klærne, 4har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
Hovedsak: 5Hør, mine kjære brødre: Har ikke Gud utvalgt den som er fattig i verdens øyne, til å være rik i troen og arve det rike han har lovt dem som elsker ham?
6Men dere har krenket den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for retten? 7Og er det ikke de som spotter det gode navn som er nevnt over dere?
Teologisk fordypning:8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. 11For han som sa: "Du skal ikke bryte ekteskapet", han sa også: "Du skal ikke slå i hjel". Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og gjerning. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet roser seg mot dommen.

Jak 2,14-26: Andre argumentasjonsdel:
Tro og gjerninger hører sammen.

Hovedsak: 14Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
Eksempel fra dagliglivet: 15Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, 16og en av dere sier til dem: "Farvel, hold dere varme og spis dere mette" - hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
Konklusjon: 17Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.

Hovedsak:18Noen kan si: "Den ene har tro, den andre har gjerninger". Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger. 19Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det - og skjelver! 20Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerningene?
Eksempler fra Skriften: 21Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret. 22Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. 23Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt "Guds venn". 24Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro. 25Var det ikke slik med skjøgen Rahab også? Hun ble erklært rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut av byen en annen vei.
Konklusjon: 26For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

Jak 3,1-12: Tredje argumentasjonsdel:
Tungen må tøyles.