Johannesevangeliet | Retorikk | Kirken har ikke forfalsket Jesus!  | Johannes åpenbaring

Kirken har ikke forfalsket Jesus.
Av Kjell Arne Morland

Var den egentlige Jesus helt annerledes enn det som forkynnes i kirkene i dag? De siste årene har det kommet ut en del bøker på norsk som påstår det:

Hvem var den egentlige Jesus? Meningene er så ulike at bare et (eller ingen) av alternativene kan være rett: Har kirken rett i at han var Guds sønn og verdens frelser? Eller var han grunnleggeren av en kult for foreningen av det mannlige og kvinnelige? Eller en politisk opprører og grunnleggeren av et kongelig dynasti? Eller en filosofisk vandrepredikant? Kan han ha vært buddhist? Hva er seriøst og hva er fri fantasi i dette mylderet av ulike meninger om Jesus?

Den som blir interessert i om kirken har forfalsket Jesus, kan ikke la seg nøye med å lese Da Vinci-koden eller se filmen og si: ”Det er sikkert noe i det, kirken er sikkert blitt avslørt nå”. Det rekker ikke med overfladiske inntrykk fra en av bøkene. Hva om de andre har bedre argumenter å vise fram? Hva om kirken skulle ha bedre argumenter enn alle de andre? Kan man danne seg en begrunnet mening uten å undersøke det? Jeg har fire anbefalinger å gi til den som er interessert i å undersøke mer:

1. Det beste er å lese boka Den ukjente Jesus av Oskar Skarsaune som kom ut i 2005 (Den ukjente Jesus. Nye kilder til hvem Jesus virkelig var? Da Vinci-koden, Gralsfortellingene, Thomasevangeliet, Q-kilden. Avenir forlag, Oslo 2005). Han gjennomgår alle bøkenes viktige argumenter. Det er mange detaljer å holde rede på, men det pedagogiske opplegget gjør det faktisk til spennende lesning. For eksempel når han redegjør for hvordan de tre journalistene bak Hellig blod ikke var kritiske nok, men lot seg lure av en notorisk bedrager og politisk ekstremist, Pierre Plantard, og hvordan de kom til å stole på innholdet at en kilde som ingen har sett, utenom visstnok denne Plantard som nekter for at den inneholdt det som de påstår!
  Det finnes to enkle prinsipp for historisk arbeid, som løser opp i det meste av forvirringen dersom de følges: Det ene er at vi ikke skal påstå noe som vi ikke kan finne kilder til, og det andre er at vi skal foretrekke de kildene som ligger nærmest hendelsen i tid. Slik arbeider alle seriøse historikere, og det er ingen grunn til å arbeide annerledes når vi har med Jesus å gjøre. Det viser seg at kildene til det som hevdes i da Vinci-koden og Hellig blod enten er svært unge, eller falske, eller at ingen kan vise dem fram i det hele tatt, eller at de ikke sier det som påstås. Thomasevangeliet er også 100 år for ungt, mens Q-kilden, som ingen har sett, forblir en høyst usikker og tvilsom rekonstruksjon når man vil dele den i ulike lag. Et sunt og kritisk historisk arbeid lar oss sitte igjen med de 4 evangeliene og noen Paulus-avsnitt som de sikreste kildene som kan si oss noe om hvem Jesus var.

2. Mye av dette stoffet kan også finnes på internett, gjennom en ny norsk nettportal som ble åpnet til påske 2006: www.davincikoden.info. Her tas de samme emnene opp, ofte gjennom utdrag fra boken til Skarsaune, men også emner i tillegg til det som står i boken. Dessuten er det lenker til engelske sider om tilsvarende tema. Man kan for eksempel selv laste ned teksten til noen av de gnostiske evangeliene dersom man selv er interessert i å lese hva som står der.

3. Selv har jeg skrevet på en enkel måte om troverdigheten av evangeliene som kilder i lenken: Kan vi stole på Det nye testamente? (Se på prestegården)

4. Noe mer krevende er det å lese om hva vi kan vite om den historiske Jesus ut fra seriøs Jesus-forskning. Men jeg har en presentasjon av arbeidet til N.T. Wright, som er en av de mest spennende Jesus-forskerne i vår tid, se lenken: Kan vi stole på fortellingen om Jesus?