DÅPSLITURGIEN

Dåpsliturgien er den samme enten dåpen skjer først i gudstjenesten (vanlig i Melhus kirke) eller mot slutten etter preken, forbønn og ofring (vanlig i Flå, Horg og Hølonda kirken): Den gir på en god måte uttrykk for hva dåpen betyr og hva den forplikter til. Alt det som sies av presten står med fet skrift nedenunder, og imellom finner dere noen enkle utdypninger av hva det betyr.

1 Inngang
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Menigheten skal i dag ta imot dette barnet i Guds hus.
Ved dåpen vil Gud gi det sin frelse og ta det inn i sin kristne kirke.

Først kommer en liten oveskrift på det som skal skje. Dåpen handler om noe vi kan se og forstå: De døpte blir medlemmer av kirken. Dessuten handler den om noe vi ikke kan se: Gud gir dåpsbarna del i sin frelse og gjør dem til sine barn. Det er dette siste som er det fineste. Vi kan ikke kontrollere at det skjer, men vi kan tro det!

2 Dåpssalme
Det er full anledning for foreldre å foreslå en dåpssalme som de gjerne ønsker seg.

3. Skriftlesing.
La oss høre vår Herre Jesu Kristi befaling om den hellige dåp:
Meg er gitt all makt i himmel og på jord.
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,
idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn
og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.
Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Først leses Jesu siste ord til disiplene før han dro opp til himmelen, se Matt 28,18-20. Vi kaller dette for dåpsbefalingen. Oppgaven er å gjøre mennesker over hele jorden til disipler, et annet ord for det å være kristen. Det skjer på to måter: Først ved at de døpes, og så ved at de får en kristen opplæring. Begge deler er viktig, både gaven de får i dåpen og oppgaven med å gi dem opplæring. Dåpen og troen hører sammen. En dåp som ikke følges opp av tro kan ikke gjøre noen til disippel.

La oss høre hvor vennlig Jesus tar imot barna
og lukker Guds rike opp for dem:
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem;
men disiplene ville vise dem bort.
Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem:
"La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn,
skal ikke komme inn i det."
Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

Det står ikke noe sted i Bibelen hvor gamle folk bør være når de døpes. Derfor leser vi også en tekst fra Mark 10, 13-16 som handler om Jesu forhold til barn. Det er faktisk slik at Jesus gjør barna til et forbilde på det å ha med Gud å gjøre. Vi voksne skal lære av barna, det er ikke omvendt. Vi skal lære i alle fall to ting av dem: Både at frelsen fra Gud er en gave som vi kan ta imot uten å ha gjort oss fortjent til den, og at det gjelder for oss å åpne oss i tillit for å ta imot. Slik er barna våre: Det har ikke gjort seg fortjent til frelsen når de døpes så små, og de er tillitsfulle slik at de tar imot alt vi gir dem og tror det vi sier til dem. Hvis de er forbilder for oss, hvorfor skulle vi ikke døpe dem, og lære dem hva det betyr siden?

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp
De er barn født med menneskeslektens synd og skyld,
men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

Det skjer noe avgjørende med ungene i dåpen. De løftes over i en ny virkelighet hos Gud. Dåpen er som en ny fødsel. Den første fødselen deres gjorde at de fikk et liv blant oss mennesker som ikke kan annet enn å være syndere hele livet. Det er en skjebne ingen av oss klarer å fri oss fra selv. Den nye fødselen setter dem over i Guds rike, der tilgivelse og Åndens kraft fra Gud kan gi dem nye muligheter til å leve godt.

4 Dåpens forpliktelse
Vil foreldre og faddere reise seg. (De reiser seg på sine plasser)
Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus,
skal være vitner om at det er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar:
å be for barnet, lære det selv å be,
og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd,
for at det kan bli hos Kristus når det vokser opp,
likesom det ved dåpen blir forenet med ham.

Foreldre og faddere har altså to oppgaver, jfr det Jesus sa i Matt 28: 1) De skal ha sett med egne øyne at barna er døpt på rett måte. Siden dåpen åpner opp for så store gaver fra Gud, må det ikke herske tvil om at man er døpt! 2) Dessuten tar de på seg ansvaret for en kristen oppdragelse. Her nevnes 4 eksempler på det viktigste man bør gjøre. Les mer om hva det innebærer og den hjelp kirken kan gi på en annen side.

5 Forsakelsen og troen.
La oss bekjenne forsakelsen og troen som vi døper våre barn til.
Menigheten reiser seg og sier i kor:
Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.
Jeg tror på Gud Fader....
Jeg tror på Jesus Kristus...
Jeg tror på Den Hellige Ånd...

Å leve som en kristen, innebærer både å vende seg fra Djevelen og alt det som er ondt, og å vende seg i tro til den treene Gud og leve for ham. Det bekjenner vi sammen før dåpen finner sted.

6 Dåpshandlingen
Vannet helles i døpefonten, presten ber en bønn.
Barnet (om det er flere: hvert barn for seg) bringes fram til døpefonten.
Prest: Hva heter barnet?
Den som bærer barnet, sier fornavnet.
Prest: Vil dere at (barnets fornavn nevnes)
skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
og oppdras i den kristne forsakelse og tro?
Den som bærer barnet, svarer: Ja.

Dåpen er ingen navneseremoni. Navnet har barnet allerede fått, og presten spør bare etter det. Dåpen handler om to andre ting: Barnet skal døpes til å tilhøre Gud på en spesiell måte, og den skal følges opp med kristen oppdragelse. Dåpen gir en stor gave, og den forplikter til en oppgave. Det er fint om begge foreldre og alle faddere svarer ja ved døpefonten. Men om bare en gjør det, er det å oppfatte som et ja på alles vegne, et ja som alle innestår for.

Prest: Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.
Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, {+}
til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede
og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.

Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling døper jeg deg
til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Mens dette sies, øser presten med hånden vann over barnets hode tre ganger.

Presten legger hånden på barnets hode og sier:
Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd,
gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.
Han styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg.

Selve sentrum i en dåpsseremoni er de tre hellige handlingene som presten gjør med dåpsbarnet. Dåpen er viktigst, og den kommer i midten. Foran kommer korstegnet over barnet som markerer at det fra nå av skal regnes som en kristen, og etterpå kommer velsignelsen med sterke ord i takk for det som Gud har gjort, og som han vil gjøre i fortsettelsen.

7 Lovprisning og bønn
Når alle er døpt, sier presten fra lesepulten eller et annet sted i koret:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i sin rike miskunn har født oss på ny
og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!

Etter at alle er døpt og har satt seg, avslutte det hele ved å lese et skrifsted fyllt av takk til Gud, nemlig 1 Pet 1,3. Aller sist bes Fadervår, og gudstjenesten fortsetter
- enten med avslutningssalme (vanlig i Flå, Horg og Hølonda)
- eller med at den vanlige gudstjenesteordningen tar til. (vanlig i Melhus).