TIPS TIL KRISTEN PÅVIRKNING
DE TO FØRSTE LEVEÅRENE

Når begynner vi å påvirke barna våre? Det er et faktum at barn lærer mye mer av det vi gjør mot dem enn av det vi sier til dem! Hvis det vi sier til dem hadde vært viktigst, ville vi ikke begynt å påvirke dem skikkelig før de selv hadde en språkforståelse som var moden nok. Men siden det vi gjør alltid er viktigst for barn, også etter at de snakker flytende og forstår alt vi sier, så påvirker vi dem faktisk med dype verdier helt fra fødselen av!

Barn lærer seg selv å kjenne gjennom responsen fra oss som er rundt dem. Barna er ikke gamle før de lærer å smile tilbake når vi smiler til dem. De er ikke mye eldre før de begynner å forstå hvilke aktiviteter som fører til at de får positiv respons, og får lyst til å gjøre det. Dessuten vil de ta etter foreldrene og gjøre det som de gjør.

Trygghet og grenser. De viktigste verdiene vi kan formidle til ungene våre de første leveårene, er trygghet og grenser.

Det viktigste er å gi dem trygghet for at vi elsker dem akkurat slik de er, ikke på grunn av det de får til. Vår oppgave er å formidle til dem en tro på kjærlighet uten forbehold, og at en slik kjærlighet gjelder dem. Tenk på hvor viktig for eksempel blikkontakten med barnet er i så måte: Dersom de stadig får se dypt inn i blikket vårt, og der ser et blikk som elsker dem, så er det lett for dem å føle seg trygge. Men dersom de stadig får se sinte blikk eller blikk som viker fra dem, så kan de bli utrygge.

Samtidig skal vi formidle respekt for grenser. De får ikke lov til å rive blomsterpottene ned på golvet hver dag, de skal holde seg unna TV-apparatet, og la skuffene på kjøkkenet være gjenlukket. Maten skal puttes i munnen og ikke kastes omkring. Barnet har sin egen vilje, og vil stadig prøve å tøye grenser. Dette handler også om å gi trygghet til barna, for vi lærer dem hva de har å forholde seg til. Utfordringen vår er å være konsekvente på grensene, uten at vi straffer barna med å frata dem kjærlighet!

Når vi foreldre strever oss fram med å kombinere disse to utfordringene, skal vi være klar over at vi også formidler svært dype kristne verdier til ungene våre. Det mest sentrale i kristendommen handler om nettopp dette. Vi tror på en Gud som elsker oss akkurat slik som vi er, ikke på grunn av at vi er spesielt fromme eller vellykkede. Samtidig tror vi på en Gud som har satt visse grenser for livene våre, for at livet skal bli godt både for oss selv og dem som må leve sammen med oss. Gud mener alvor med de budene han har gitt oss, samtidig som han, uansett hva vi lykkes med, elsker oss uten forbehold.

På en måte er det Guds eget vesen vi foreldre er med på å speile overfor barna våre. Når vi lærer dem å respektere grenser, uten at de mister troen på at vi elsker dem like mye når de bryter grensene, så blir det lettere for dem siden i livet å tro at det er på samme måte med forholdet til Gud! Gud elsker ikke synd, sier vi, men han elsker syndere! Foreldre er ikke begeistret for gale ting barna gjør, men de er uansett glade i barna sine.

Ritualer og kveldsbønn. Barn liker gjentakelser og vil gjerne gjøre ting om igjen. Faste ritualer er flotte, for da skjer de samme tingene i samme rekkefølge hver gang. Dette gir en god følelse av trygghet, fordi barnet vet hva som kommer til å skje. Dermed blir livet forutsigbart, og det blir lettere å mestre det.

Når barna er små, føler vi foreldre at det er viktig at de lærer seg å sove om natta. Det betyr så mye for hele familiens velvære! Da er det viktig å innøve faste ritualer for hva som skjer når det er tid for den lange sovingen. Vi kan f.eks. innføre kveldsbad, ta på egen pyjamas etc. Inn i dette ritualet kan vi legge inn enkle godnattsanger, og da bør en kristen aftenbønn ha sin naturlige plass helt fra ungen er begynt å sove natta over, og dette ritualet begynner å feste seg.

Dere som har døpt barna i Melhus, Flå og Hølonda kirker, dere har fått en kveldsbønnplakat til å henge over barnesenga. Dere kommer svært langt i kristen oppdragelse de to første årene om dere gjør noe så enkelt som dette: Heng bildet over barnesenga, og bruk et halvt minutt hver kveld på å synge eller lese den kveldsbønnen som står der! Dersom dere kan en annen bønn fra dere var små, ta gjerne den i stedet eller i tillegg. Fader vår kan også sies som et tillegg eller i stedet for den foreslåtte bønnen.

Dette har også med formidling av trygghet å gjøre. Når barnet er to måneder, forstår det ikke ordene. Men det merker at bønnen gjør foreldrene trygge, at dere synes det er fint på denne måten å be for barna deres til Gud. Når de merker at dere blir trygge, blir de selv også trygge. Og i løpet av de første to årene lærer de også ordene i bønnen, og kan så smått være med på å synge sammen med dere. Dermed har barna lært noe viktig: De har lært å bli med på å be til en Gud som er glad i dem, og som passer på dem! Om dere ikke skulle få til å gjøre noe annet ”kristent” sammen med barna de første to leveårene, har dere på denne måten gjort det aller viktigste, og innøvd en vane som kommer til å bety mye for barna deres også i årene som følger!

Da biskop Wagle var på visitas hos oss i Melhus i 1995, hadde han en bekymring som han delte med oss: Det er så få unger i barnehagene nå som sier at de ber aftenbønn hjemme. Kan det være sant? Holder denne fine skikken på å dø ut i mange hjem? Dere må gjøre hva dere kan for å få dåpsforeldre til å be aftenbønn med ungene sine!

Det er ikke lett å forklare barn hva bønn er. Men alle kan folde hendene sammen med dem, og be en kjent aftenbønn sammen med dem. Da får ungene en opplevelse som involverer både syn, hørsel, følelser og etter hvert også deres vilje til å være med. Barn forstår ikke plutselig. Det er heller slik at de vokser inn i gode vaner, og så forstår litt etter litt hva de dreier seg om.

Bordbønn og sanger. Dere har sikkert hørt tilsvarende historier som den om de foreldrene som hadde en gutt på 1 ½ år. De hadde alltid hatt for vane å synge en liten bordbønn før de begynte å spise. Gutten satt i en barnestol ved bordet og var med. Men en dag glemte de bordverset, og begynte å spise. Da kom det protester fra barnestolen. Foreldrene ser forbauset på ham, og til sin store overraskelse ser de at han sitter med foldede hender!

Var det bare en vanereaksjon? Faste ritualer er viktige for barn, og det er fint når de også inneholder kristne elementer. Aftenbønnen bør være det faste fundamentet i alle hjem, men en bordbønn som den enkle: O du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud, er også fin å øve inn. Når vi synger den strofen, bevisstgjør vi oss selv på at vi tror på en Gud som har omsorg både for oss mennesker og de minste dyr, og at alt vi har, dypest sett er gode gaver fra Ham!

Ellers finnes det enkle barnesanger med bevegelser som unger har stor glede av å være med på lenge før de selv klarer å synge dem sammen med oss. Eksempler:
- Min båt er så liten
- Hvem har skapt alle blomstene
- Jeg er trygg hos deg.
Tekst og melodi finnes f.eks. i Barnesalmeboka nr 96, 119 og 127 eller i Barnesangboka nr 37 og 118.

Hver familie får gjøre som det er naturlig for dem angående slike sanger. Det viktigste i løpet av de to første leveårene er det som er nevnt foran: Å innøve et kveldsrituale som inneholder aftenbønn, og å formidle kjærlighet til barna samtidig som de lærer å respektere viktige grenser.

Kveldsbønn på melodi: Deilig er den himmel blå

Kjære Gud, jeg har det godt
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg,
takk at du går aldri fra meg.
Pass på liten og på stor,
Gud bevare far og mor.