EN PREKEN OM DÅPEN

Hølonda kirke 10.01.99

Prekentekst: Matt 3,13-17

Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: "Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!" Jesus svarte: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet." Da lot Johannes det skje.
Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i."

Idag skal jeg preke om dåpen. Vi har lest hvordan det gikk til da Jesus ble døpt. Senere skal vi døpe to barn her i kirken. Og jeg som står her og dere som sitter i kirken, er døpte mennesker. Dåpen angår oss. Hva betyr dåpen for oss? Jeg vil samle det i tre punkter. To av dem ligner på det som skjedde ved Jesu dåp, mens det punktet som kommer i midten er helt motsatt!

1: Dåpen åpner himmelen for oss!
Hver eneste gang vi har dåp i gudstjenesten, så skjer det noe som vi ikke kan se med øynene våre: Gud åpner opp sitt rike for de små. Det fineste ved dåpen er ikke det vi kan se, selv om det tar seg fint ut med festpyntede foreldre og faddere, og med små barn i hvite kjoler. Det fineste er noe vi må tro, at Gud holder sitt løfte, og gjør dem til sine barn.

Jeg har en tegning som jeg bruker i konfirmant-undervisningen. Det er en slik tegning der vi legger på lag på lag på en overhead-prosjektor. Først ser vi det som vi senere skal se idag: En prest og to foreldre med barnet sitt ved døpefonten. Men så legger jeg på nye lag i tegningen. Da ser vi mer. Da kommer det usynlige til syne. Da kommer Guds hånd til syne, den liksom strekker seg mot barnet og vil løfte det opp til seg. Siden kommer også Guds Ånd til syne som en due. Den liksom kommer fra himmelen og blir værende over barnet. Dette kan vi ikke se med øynene våre. Men det skjer likevel: Den døpte blir Guds barn, og får den Hellige Ånd.

Den gangen Jesus steg opp av Jordanelven, så skjedde det på en synlig måte. Vi hørte om det som hendte etter at han var døpt: Himmelen åpnet seg over Jesus, Guds Ånd kom ned over ham som en due, og det lød en røst fra den åpne himmelen: Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i. Det står ikke hvor mange som fikk se dette den dagen. Men noen må det ha vært. De kunne vel ikke ha vært i tvil etterpå: Jesus er mer enn et vanlig menneske: Han er Guds egen sønn.

Slik skal vi tenke om oss selv, alle vi som er døpt med en kristen dåp: Himmelen er åpen over oss også. Guds Ånd har kommet til oss også, vi har Ånden i oss, med all den Guds kraft det innebærer. Og når Gud ser på deg og meg, så sier han med stolthet: Dette er mitt barn, det elskede, som jeg har behag i!

Det er ikke alltid lett å tro at det er slik. Ofte føler vi på at vi er så små og så urene. Gud synes kanskje langt borte, det føles som om det er nytteløst å be til ham, kanskje vi ikke engang t& oslash;r fordi vi føler oss så lite kristelige. Men dåpen har virkelig gjort noe med oss. Gud har tatt oss til sine barn på en spesiell måte. Uansett hva vi måtte finne på, så har han bare en mening om oss: Du er min sønn, du er min datter, den elskede, som jeg har behag i.

De fleste foreldre er jo glade i ungene sine selv når de er ute å kjøre, er de ikke? Selv når ungene gjør mye galt og påfører dem mange bekymringer, så sier de: Det er min sønn, det er min datter, jeg er glad i dem tross alt! Guds kjærlighet er enda mer usvikelig mot oss. Han gir oss aldri opp. Vi kan alltid stole på at han holder sin del av dåpsløftet. Han venter på dem som måtte være villfarne, venter på at de skal vende om! Venter på lov til å kunne øse kjærlighet over oss igjen og igjen.

2: Jesus ble døpt til å være som syndere, vi døpes til å bli Guds barn!
Nå er det på tide å si noe om det som er helt ulikt ved Jesu dåp og vår dåp. Jesus var Guds egen sønn fra evighet av. Han trengte ikke å bli det. Han var syndfri hele livet. Han trengte ikke å renses fra synd. Likevel ble han døpt, på samme måte som alle syndige mennesker må bli døpt. Hvorfor måtte han døpes med en dåp han ikke trengte?

Vi leste om at til og med Døperen vegret seg for å døpe Jesus. De var i slekt disse to, så døperen Johannes visste godt hvem Jesus var, han visste at han var Guds sønn og aldri gjorde noe galt. Likevel, han lot seg overtale til å døpe Jesus. Hvorfor? Fordi Jesus sa at det måtte skje for å oppfylle all rettferdighet. Det var en del av Guds frelsesplan. Jesus, som ikke var noen synder, han skulle gå inn i synderes sted. Jesus skulle lide og dø for å sone vår skyld. Han skulle gi livet sitt som offer i vårt sted. Derfor måtte den syndfrie Jesus solidarisere seg med oss syndere. Derfor måtte Guds egen sønn gjøre som vanlige mennesker.

Vi har vel alle hørt eventyret om prinsen og grisegutten som skiftet rolle. Prinsen ville prøve hvordan det var å leve som grisepasser, og dermed fikk den fattige gutten sjansen til å oppleve hvordan det var å leve som prins. Den ene gikk ut i møkka, for at den andre kunne kles opp i flotte klær. Det er noe av dette det handler om i dåpen.

Jeg nevnte den tegningen jeg brukte i konfirmant-undervisningen. En av de tegningene som jeg legger på, er en tegning av en slange som bukter seg rundt de som står ved døpefonten. Slangen er et symbol på synden som sitter så fast i oss mennesker at ingen av oss kan annet enn å bli syndere etter hvert som vi vokser til. Vi er syndige menneskebarn hele livet. Derfor snor slangen seg på tegningen rundt hele dåpsfølget, og holder dem fast liksom i en felle.

Jesus var ikke født som synder. Han var Guds egen sønn, ren og feilfri. Han stod utenfor slangens rekkevidde. Men da Jesus ble døpt, så var det liksom han steg inn i slagens fengsel, det var liksom han ble en av oss. Det gjorde han for at han på korset kunne sprenge istykker slangens grep om oss. Han skulle sette oss fri fra syndens skyld. Han skulle skaffe oss tilgivelse, og fri adgang til Gud! Jesus stod utenfor synden, men ble døpt inn i den.

Med oss er det motsatt. Vi var fanget i syndens fengsel. Men ved dåpen ble vi satt fri fra det! Vi ble satt over i Guds rike, himmelen åpnet seg over oss! Fordi Jesus ble en synder og befridde oss, kan vi syndere bli frie Guds barn! Det er slik det står i 2 Kor 5,21: Han som ikke visste av synd, han ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

Visst gjør vi synd fortsatt. Visst er vi så fanget i den uvanen at vi ikke klarer å bli kvitt den så lenge vi lever. Men vi kan nå tilgis for skylden! Vi kan renses! Guds Ånd kan hjelpe oss til å leve mer etter Guds vilje enn vi ellers ville gjort! Synden har ikke samme makt over oss lenger.

3: Dåpen hører sammen med tro og lydighet.
Så var det bare et punkt igjen. Det er like viktig som de andre. For Jesus fulgte dåpen opp på en måte som er et stort forbilde for oss. Han var lydig mot Guds vilje, ikke bare ved at han lot seg døpe, men også ved måten han fulgte det opp på: Gjennom hele livet levde han i tro og lydighet. Det er virkelig en utfordring til oss!

Hva hjelper det om himmelen er åpen over oss, dersom vi ikke bryr oss om det? Hva nytte har vi av at Gud kaller oss sine elskede barn, om vi ikke er døve for stemmen hans og søker lykken andre steder? Hva kan Guds Ånd gjøre i oss, dersom den aldri får sjansen til å slippe til? Dåpen er bare starten det, starten på et liv med mange muligheter.

Det er ikke lenge siden vi fikk internett i familien. Da den koblingen på datamaskinen var klar, så visste jeg: Nå ligger hele verden innen rekkevidde. Nå kan jeg finne opplysninger jeg trenger fra hvor som helst i verden. Men det å få tilkoplingen er jo bare starten. Det hjelper lite dersom jeg ikke tar det i bruk. Jeg har ingen glede av det uten at jeg bruker det og blir fortrolig med det.

Derfor står det ikke i bibelen at den som blir døpt blir frelst. Det står i Mark 16,16: Den som tror og blir døpt skal bli frelst. Derfor står det ikke i dåpsbefalingen at vi skal nøye oss med å døpe. Det står i Matt 28,19-20 at for å bli en disippel, så må vi både døpes i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn, og læres å holde alt det Jesus har befalt oss. Dåp sammen med tro og lydighet.

Derfor har vi både et flott utgangspunkt og en stor utfordring vi som er døpt. Himmelen har åpnet seg over oss, Guds Ånd er hos oss med sin kraft, og Gud sier om oss: Dere er mine barn, de elskede, som jeg har behag i. Vi er blitt befridd fra syndens makt, og satt over i Guds rike. Ikke noe mindre enn det. La oss da fortsette å leve dåpslivet, tro på Jesus, slik at den gode starten vi har fått kan bli oss til nytte helt fram til det evige liv!

Kjell Arne Morland