Tekst: Joh 3,1-15

Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: "Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham." Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny." "Hvordan kan en som er gammel, bli født?" sa Nikodemus, "han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?" Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny. Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden." "Hvordan kan dette skje?" spurte Nikodemus. Jesus svarte: "Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen. Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Det finnes 7 personer i denne kirken som har helt ferske erfaringer av det jeg nettopp leste, men de er så små at de ikke kan si noe om hvordan de opplever det. Det handler nemlig om at vi alle er født to ganger, født inn i to svært ulike former for liv!

Den første gangen ble vi født inn i det vanlige livet. Her sitter nå 7 foreldrepar som nettopp har opplevd det store underet. Jeg må si for min egen del: Å få være til stede på et sykehus, når et av mine egne barn kommer ut av mors liv med hodet først, det er en opplevelse som er utrolig flott. Så smått det nyfødte barnet er! Så flott det er! Så utrolig at det kunne bli født på den måten! Vi vet lite om hvordan barnet selv opplever en fødsel. I mange måneder har det sikkert hatt det fint inne i mors liv. Når vi ser på ultralyd hvordan et foster kan turne rundt om i fostervannet, sette seg ned og slappe av, og begynne på igjen med bevegelser, så ser det ut til at det er trivelig der inne. Men så blir det for trangt, og en dag begynner riene som presser barnet ut i den store verden. Og vi vet, barnet vet det ikke, men vi vet at nå er det født inn i en verden som byr dem på mange flotte muligheter! Nå kan det få vokse til, og sakte men sikkert erobre en spennende verden.

Her i kirken har nå de samme foreldreparene opplevd at barna deres ble født for andre gang, inn i Guds verden. Alle har vi fått være med på det i starten av gudstjenesten. Jesus snakket nemlig med Nikodemus om dåpen, og da sa han at dåpen er å bli født på ny, å bli født av vann og Ånd.
Dersom vi hadde døpt barna som gamle dager, så ville dette vært litt tydeligere for oss. Da var døpefontene større, slik at presten kunne dyppe hele barnet under vann i dåpen. Da kunne vi se for oss at nå er barnet tilbake i fostervannet. Og så, når barnet ble løftet opp av vannet mens det skrek opp og vannet dryppet fra hele kroppen, så kunne det ligne litt på en virkelig fødsel. For det er det det er, sier Jesus. Dåpen er å bli født for andre gang, født inn i Guds verden, der det bys på helt andre muligheter og opplevelser enn dem vi kan få i det vanlige livet.

Vi er født to ganger. Vi har fått to ulike livsrom å utfolde oss i. Jesus har et merkelig uttrykk for det i teksten vi leste: Det som er født av kjøtt er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
- Vi er altså født inn i det kjøttlige, det vanlige livet, der vi kan se det som skjer med øynene våre, høre det med ørene våre, oppleve det med alle sansene våre. Det er et flott liv med mange muligheter, men det kan også være et tøft liv med tunge tak.
- I dåpen ble vi så født inn i det åndelige livet, livet med Gud. Og det er en virkelighet som befinner seg bakenfor og under og over det vanlige livet. Det handler om å høre til hos en Gud som finnes, selv om vi ikke kan se ham, som bærer oss gjennom alt som møter oss i livet, selv om vi ikke alltid merker det like sterkt.

Vi kan få kontakt med Gud ved å stoppe opp i det vanlige livet, søke stillheten, be bønnene våre, lese i Bibelen, søke fellesskapet i kirken og ved nattverdbordet. Dette livet er like viktig som det vanlige, for det gir en dyp mening til det vanlige livet. Og det er bare her vi kan finne frelse fra ondskapen i verden!

Han het Nikodemus, han som kom til Jesus om natten. Det var så mye Nikodemus lurte på om Jesus. Nikodemus forstod at Jesus var helt spesiell, men kunne ikke få helt grep om ham. Det var så mye han lurte på. Og så var det antakelig slik at han ikke torde gå bort til Jesus for å spørre mens folk så på. Han var antakelig redd for folkesnakket. Han var en av jødenes stortingsmenn, en høyt ansett mann. Han kunne ikke ta sjansen på at ryktene begynte å gå om ham.
Dermed så ligner han på mange i Norge i dag, tenker jeg. Det er mange som gjerne skulle ønske seg svar på dette og hint om Jesus og kristendom. Men å gå i kirka? Eller å gå til presten midt i kontortida? Nei, det er ikke aktuelt, hva kommer de andre til å si?
Nikodemus er et forbilde. Han fant sin måte å gjøre det på. Han tok sjansen om natten – kanskje ingen så det. Men han kom til Jesus, for han ville ha svar! Det er så dumt å gå år ut og år inn og lure på ting med kristendom, uten å våge å få hjelp til å finne svar! Kanskje internett er en ny mulighet til å lete etter hjelp uten at noen ser det?

Det er ikke så rart at det er mye vi ikke forstår når det gjelder Guds verden. Den er jo usynlig for oss!
Men det er ikke alt vi forstår i den vanlige verden heller. Jesus nevner vinden i et av versene vi leste. Vi hører at vinden suser, sier han, men vi vet ikke hvor den kommer fra eller hvor den blåser hen. Det har Jesus rett i, vi kan se hvordan trærne bøyer seg i vinden, vi kan se bølgetoppene bli hvite når vinden er sterk, vi kan kjenne vinden mot huden vår. Men vi ser den ikke.
Eller om jeg skulle velge et moderne eksempel: Vi ser ikke radiobølgene eller TV-bølgene heller. Vi vet de er rundt oss hele tiden, men vi verken hører eller ser noe som helst. Men når vi slår på en radio med den rette innstillingen, så strømmer ordene og tonene ut. Og når vi slår på en TV med rette antenner, så kommer fargebildene i tillegg. De var usynlige rundt oss i form av luftbølger, men så kunne vi både høre dem og se dem.

Og her er vi ved et hovedpoeng:
- Den som vil høre radio, må ha det rette apparatet for det, ellers høres ingen ting!
- Den som vil se TV, må ha det rette apparatet for det, ellers er alt usynlig.
- Den som vil ha kontakt med Gud, må læres opp til å søke ham, ellers kjennes alt helt tomt!

I 7 familier har dere nå fått ansvaret for å oppdra hvert deres barn. Og vi er mange andre også som er foreldre eller faddere med slikt ansvar. Det er en utfordring. Det er så mye i det vanlige livet barna må læres opp til. Foreldre skal gi dem en trygg base som de kan utforske livets muligheter fra. Det er flott å følge utviklingen på et barn, hvordan det lærer å gå, så å snakke, så å bruke ski og sykkel og å svømme. År for år tar barna i bruk mer og mer av livets muligheter. Så starter de på skole og lærer seg å mestre både lesing, regning og mye mer som de har nytte av. Vi hjelper barna til å mestre livet!

Vi må også hjelpe barna til å ta seg fram i det åndelige livet! Det er ikke mindre krevende det! Den som vil ha kontakt med en usynlig Gud, må læres opp til å søke ham, ellers kjennes alt helt tomt!
La meg si noe om bønn. Det begynner så enkelt med at vi synger eller ber en kveldsbønn for ungene våre. Hver kveld, det tar ikke lange tida. Men det gir oss selv og ungene våre en påminning om at Gud finnes, og en opplevelse av det. Så lærer ungene å synge bønnen selv. Kanskje ber vi noen frie bønner også, der vi takker Gud for det som har hendt i løpet av dagen. Så lærer ungene Fadervåret utenat. Og de er i gang med noe viktig.

Men hva med oss voksne, kan vi lære mer om å be? Vi som ofte har opplevd å ikke få svar på bønner, hvordan skal vi tolke det? Vi som strever med å få tid til å be, har noen gode råd å gi for det? Hvilke ord skal vi bruke? Det er mye hjelp å få for den som spør! For eksempel kan vi gå på bokhandelen og spørre etter den nye bønneboka som er kommet, den er full av flotte bønner og kloke råd for oss voksne. Den burde finnes i alle hjem!

La meg også si noe om å lese i Bibelen. Det begynner så enkelt med at vi kjøper små billedbøker til ungene våre, med en bibelfortelling i hver bok og store bilder. Senere blir de så store at vi kan kjøpe en barnebibel til dem, og føre dem inn i den store bibelfortellingen. Så lærer de å lese selv, og de får utdelt hvert sitt Nye testamente av oss i kirken på skolen. De er i gang med å lese verdens viktigste bok.
Men hva med oss voksne, det er så mye vi ikke forstår. Jo mindre vi leser, jo mindre forstår vi. Finnes det bøker som kan hjelpe oss? De finnes i massevis, til hver eneste bok i bibelen, og til hvert eneste tema som er aktuelt! Bøkene er skrevet, det er bare for oss å få dem i hus. På internett ligger mye stoff, det er bare for oss å klikke oss fram til det vi ønsker!

Vi er altså født to ganger. Vi har fått to ulike livsrom å utfolde oss i. Vi trenger å øve oss opp i å utfolde oss i den vanlige verden. Vi trenger også mye hjelp og mye erfaring i å leve i den åndelige verdenen, den som handler om Gud, om tilgivelse for all synd fordi Jesus døde for oss på korset, om kraft til å leve, og som det beste: Om håpet om det evige liv etter døden.
Jesus snakker med Nikodemus om tre ting som er avgjørende: det ene er dåpen (v3.5). Dernest gjelder om å tro: Den som tror på Jesus, skal ha evig liv, leste vi i v15. Og dessuten gjelder om å slippe Ånden til, la seg føre av Gud Ånd dit Ånden ønsker å føre oss, slik vi leste i v8.
Dåpen er en flott start på det åndelige livet. Det fortsetter med at vi tror på Jesus, og slipper Åndens kraft til.

Det gjelder å ha begge beina på jorda, sier vi ofte. Ja, vi må leve livet i den vanlige verden. Det er viktig å mestre det. Men i tankene våre, der skal vi være oss like bevisst at vi hører til i en åndelig verden også, ellers mister vi den! Det gjelder om å ha hjertet vårt, tankene våre og følelsene våre trygt plantet hos Gud også. Vi er født to ganger. Vi har fått to ulike livsrom å utfolde oss i. Dersom vi kan leve i god kontakt med Gud i det åndelige livet, får vi mye hjelp til å mestre også den vanlige livet.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
Som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.