TIPS TIL KRISTEN PÅVIRKNING
FOR FEM- OG SEKS-ÅRINGEN

Barnebibel og 6-årsbok. I Melhus, Flå og Hølonda deler vi ut bøker også til 6-åringene. Innbydelse blir sendt ut som ved 4-årsbok-utdelingen. På Hølonda er det en ekstra stemningsfull opplevelse fordi det skjer i lysmessen 1 søndag i advent. Kanskje blir det etter hvert et ekstra opplegg rundt denne utdelingen også, slik som vi håper at det skal kunne bli ved utdelingen av 4-årsboka.

Vi skulle gjerne hatt råd til å gi en barnebibel til alle dåpsfamilier, men det blir for dyrt for oss. Dersom dere ikke har fått fatt i en slik før, er det nå på tide å anskaffe en. Hittil har barna møtt bibelfortellingene som løsrevne enkeltfortellinger i småbøker med mange bilder. Nå er det tid for å bli kjent med hele bibelfortellingen, helt fra skapelsen av, via alle de spennende skikkelsene i Det gamle testamente, og fram til Jesus og det som skjedde etter at han stod opp fra graven. Det er fint om vi kan ta oss tid til å lese gjennom hele barnebibelen mer enn en gang sammen med barnet. Det kan godt gå et år før vi starter på nytt. Andre gang vi leser, vil barna føle gjenkjennelsens glede mye sterkere enn første gangen!

Nestekjærlighet. En 5-åring er kommet seg gjennom den mest egoistiske perioden i 3-årsalderen, og har fått bedre forutsetninger for å leve seg inn i andres behov. Derfor er det nå viktig å lære dem opp i omsorgsevne og innlevelse i hvordan andre kan føle det (empati). Ingen foreldre ønsker seg barn som tramper gjennom livet uten å tenke på andre!

En av de viktigste moralnormene vi har fra Jesus, er den gylne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem (Matteus 7,12). Det er en viktig oppgave for foreldre å lære barna hva det betyr å tenke slik i praksis. Det jeg har lyst til må alltid holdes opp mot hvordan det påvirker andre. Og dersom de andre blir lei seg når jeg gjør det, så skal jeg ikke gjøre det. For jeg liker ikke når andre gjør noe slik at jeg blir lei meg. Om og om igjen må vi ta fatt i ungene våre og hjelpe dem til å forstå hvordan andre kan føle det, og appellere til deres vilje og evne til omsorg.

Skyld og tilgivelse. I tipsene til de to første leveårene ble det understreket hvor viktig det er å gi både uforbeholden kjærlighet til barnet samtidig som vi håndhever visse grenser. Denne oppgaven kan nå dypere inn i barnet nå, fordi det er bedre i stand til å forstå både hva anger og tilgivelse er.
- Barnet er bedre i stand til å kunne angre når det gjør noe galt, fordi det forstår mer av hvordan andre kan føle det. Det kan leve seg inn i den andres situasjon, og forstå at det har påført ham eller henne noe som er vondt. Vi skal ikke kreve at unger ber hverandre om unnskyldning for småting. Men når det er skjedd noe virkelig leit, da kan det være godt for dem å innrømme sin del av skylden, gå til den andre og si et tydelig: ”Unnskyld, jeg er lei meg!”
- Da er det også viktig at barnet lærer hva tilgivelse er. Tilgivelse er ikke det at vi voksne glatter over alt mulig uten å ta skylden på alvor. Men når barnet innser det gale og ber tydelig om unnskyldning, så er tilgivelse å rekke ut hånden til nytt fellesskap og aldri ta fram igjen det som har hendt. Barna må få lære hvor godt det er at skylden kan tilgis og glemmes når den innrømmes og bes om unnskylding for. Samtidig skal de føle seg trygge på at vi er glade i dem hele tiden, også når de gjør det som er galt.

Dette handler om å oppdras til et liv som gjør godt på det menneskelige plan, men også mye mer: Det handler om å gjøre erfaringer med tilgivelse som gjør det mulig å forstå hvordan Guds tilgivelse er når vi kommer til ham og angrer vår synd. Dermed er vi inne i det sentrale i påskebudskapet, det som bør bli den nye satsningen de neste par årene.

Påske som ny satsning. Siden påsken er en like viktig høytid som jul, er det viktig at også betydningen av den gjøres bevisst for barnet. Det er fint om det før det begynner på skolen kan skille fra hverandre og gjøre rede for hva som hendte med Jesus på henholdsvis palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. Den enkleste måten å oppnå det på, er å lese fra barnebibelen de stykkene som passer til den enkelte dag i påsken.

Dersom dere ønsker å følge det opp med kirkebesøk, anbefaler vi å gå i kirken første påskedag, for det er den glade dagen, og da deler vi i Melhus ofte ut påskeliljer til alle familier. Vi fraråder å ta med barn på langfredag, siden det er en gudstjeneste med ekstra lang tekstlesning. Forståelsen av påskens betydning kan også økes ved å gjøre en av de aktivitetene som foreslås i de neste tre avsnittene. Kanskje dere kan veksle mellom dem de neste årene?

Lag et kors. Korset er det viktigste symbolet i kristendommen. En enkel påskeaktivitet er å lage et kors sammen med barnet. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan vi kan gjøre det, med steiner, blomster, ispinner, papir og andre ting. Det kan for eksempel gjøres slik:
- På en papplate limes ispinner slik at de danner et kors.
- Korset må være tomt, uten tegning av Jesus, for Jesus er ikke på korset lenger, han er stått opp fra graven!
- Korset kan farges i sterke og glade farger, siden det nå er tomt.
- Bak korset kan det tegnes en sol, som et symbol på at Jesus er stått opp.
- Så kan pappen klippes fra slik at bare korset (og solen) bli igjen.
- Heng det ferdige resultatet over barnesenga. La det henge til pinse.

Lag et symbolbord. Det går også an å finne et symbol for hver eneste viktige ting som skjedde i påsken, en for hver dag i den stille uke. Det er mest arbeid med å få det til det første året, men så kan man ta vare på symbolene til bruk senere år. De kan plasseres på et sted der det er lett for barnet å se dem. Som eksempler kan følgende symboler legges etter hverandre etter hvert som vi leser fra barnebibelen om de ulike hendelsene:
- På palmesøndag kan man legge fram en barkvist (vi har ikke palmegrener!), en kongekrone, eller en eselfigur.
- På mandagen kan man legge fram en pisk, eller noen veltede lekebord, for da renset Jesus tempelet.
- På tirsdagen kan man legge fram en åpen bibel, for den dagen brukte Jesus til å lære folk om Gud i tempelet.
- På onsdagen kan man legge fram en salvekrukke, siden Jesus ble salvet i Betania, eller en pung med 30 småmynter, siden Judas bestemte seg for å forråde Jesus.
- På skjærtorsdag kan vi legge fram et brødstykke og et vinbeger/glass med rød saft til minne om nattverden.
- På langfredag kan vi legge fram en tornekrone som vi har laget, eller sette opp et kors. Kanskje 5 røde roser til minne om Jesu sårmerker på korset?
- På lørdagen kan vi legge fram et hvetekorn, siden Jesus ble lagt i graven som et korn i jorden.
- På påskedag kan vi sette fram et lys, en engel, eller en blomst.
Vi kan også ta oss tid til å lage en grotte på langfredag, som forsegles på lørdag og åpnes på påskedag!

Lag en påskevei. Vi kan også leke oss gjennom påskens budskap gjennom å lage en påskevei (f.eks. med barnas lego og andre byggematerialer). Denne aktiviteten krever mer tid, men til gjengjeld er den preget av at vi leker sammen med barna, og den setter i sving deres egen fantasi på en bedre måte:
- Vi kan begynne på palmesøndag med å lage bymuren. Vi kan plassere Jesus på et esel på utsiden av porten, omkranset av folk som tar imot ham med grønne grener.
- Vi kan fortsette mandag til onsdag med å lage Pilatusborgen (godt bevoktet!), huset som Jesus og disiplene feiret nattverd i,
Kedronbekken med bro over, og Getsemanehagen med steinen der Jesus bad. Da har vi gjort klar kulissene for det neste som skjer:
- På skjærtorsdag kveld kan Jesus plasseres i huset og flyttes til hagen, for så på langfredag morgen å føres til borgen!
- På langfredag lages Golgatahøyden, f.eks. med en stor klump plastalina som dekkes til med småstein, og der tre kors stikkes ned i.
- På lørdagen gjøres graven klar, f.eks. med steiner eller pappmasje. Jesusfiguren legges i graven, og steinen settes foran. Sett gjerne segl på og soldater foran.
- På påskedagen åpnes graven, en engel og et tent lys settes foran den, kanskje også blomster.

Barn møter døden. Påsken aktualiserer også dype livstemaer som forholdet til døden og livet etter døden. Noen barn opplever dødsfall i nærmeste familie. Hvordan skal vi svare når barnet vårt spør oss om hva som skjer med bestemor etter at hun er død? Biskop Ole D. Hagesæther sa det slik til Vårt Land 15 april 2004:
”Vi vet sikkert at hun legges i jorda og ligger der i mange år. Da skjer det som skjer med alle ting vi legger i jorda: det blir til jord. Jeg pleier å sammenligne det med en blomsterløk. Den legger vi i jorda og etter en stund glemmer vi den. Likevel er den der, og om våren kommer det opp noe annet, nemlig en blomst som er mye vakrere enn løken. På samme måte vet vi at det kommer noe vakrere for dem som er død.
Hvis barna ikke spør videre, stanser jeg der. Alt jeg sier, skal være sant, men jeg trenger ikke si alt som er sant. Spør de om alle kommer til himmelen, svarer jeg at Gud kommer til å finne igjen alle en gang. Spør de enda mer, kan jeg si at Gud har sagt at ”vil dere ikke være sammen med meg, så vil dere ikke”: Dermed antyder vi at det finnes et sted uten Gud.”

Den som vil ha mer hjelp til å takle slike utfordringer, kan få tak i bøker om det på biblioteket eller hos oss på kirkekontoret. Her er noen eksempler:

For den voksne:
Ekvik, Steinar: Tårer uten stemme. Verbum forlag 1996. 109s. God bok fra erfaren sykehusprest og foredragsholder om barns opplevelser og sorgreaksjoner
Wirgenes, Paul Erik. Vil du trøste meg, Gud?, IKO-forlaget 2000. 96s. Lettlest om sorgreaksjoner og hvordan voksne kan hjelpe barn med dem. Dessuten en gjennomgang av begravelse og kremasjon, og noen sanger, bønner og dikt.

For små barn ( ca under skolealder):
Alex, Benny og Marlee: Bestefar og Maria, REX forlag 1988. En virkelighetsnær billedbok om bestefar som blir syk og dør.
Vinje, Kari: Pelle og de to hanskene, Luther forlag 1999. En bok om krybbedød og skyldfølelse
Vinje, Kari: Gud og jeg er venner, Luther forlag 1977. Fortellingsbok der tre av fortellingene handler og sorg, død og himmel, Realistisk og virkelighetsnær.
Aasmundtveit, Anne Kristin: Barnet og treet, IKO-Forlaget 2003. Billedbok i fabelform om kremasjon.

For større barn (ca over skolealder):
Rygg, Eli: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal 2001. Varm og nær fortellingsbok om en gutt, 9 år som er kreftsyk og dør.
Skeie, Eyvind: Sommerlandet, Luther forlag 1987. En fortelling om håp.
Fortellingsbok om vandringen gjennom ”den mørke dalen”, fram til lyset og "Han som venter". Poetisk og vakker, med rom for undring og håp.