Homofilisaken har vært kjørt fram i den norske kirke med et svært sterkt press i over 10 år nå. Utålmodigheten er stor på begge fronter: Noen synes kirken er altfor gammeldags og for lite villig til å vise nestekjærlighet mot en sårbar gruppe. Andre synes mange av biskopene er altfor villige til å kompromisse, og at de istedet straks burde forsvare Bibelens lære..

Disse internettsidene er ikke egnet for dagsaktuelle innspill. Men den som ønsker mer utførlig bakgrunnsinformasjon om hva flertallet i kirken står for, finner en del av det her. Saken har nemlig to viktige sider. Begge disse sidene har viktige nyanser som altfor sjelden kommer fram i den offentlige debatten (I kortform finnes argumentene i to avisinnlegg som jeg har skrevet i Trønderbladet 1995 og 1999)

Den ene siden gjelder forholdet til medmennesker og det å vise andre nestekjærlighet. Her er det viktig å undersøke hva homofili egentlig er, og hvordan man blir homofil. Først da kan man vurdere hva som egentlig er nestekjærlig handling mot flest mulig. Se siden om "Homofili og nestekjærlighet".

Den andre gjelder forholdet til Bibelen og de utsagn som finnes der. For kirken er Bibelordet å anse som norm fordi det er Guds ord. Man kan ikke bli tatt på alvor i en kirkelig debatt uten å ha respekt for det. Se siden om "Homofili og bibelen".

I Januar 2006 kom Lærenemnda i Den norske kirke med en uttalelse: "Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken". Den er et viktig dokument som kan bringe denne vanskelige saken noe videre i kirken. se en presentasjon og vurdering i siden om "Lærenemnda om homofilisaken".